Informasjon

PET of fMR - fremskritt i diagnostikken av hjernesykdommer

PET-teknologi kan både gi oss bilder av en kreftsvulst og vise om den er aktiv eller ikke. Andre nyere undersøkelsesmetoder, nærmere bestemt fMRI og diffusjons-MR, kan blant annet brukes til å kartlegge hjernens funksjoner. - Det er veldig spennende å se hvordan hjernen fungerer, samtidig som vi vet at undersøkelsen ikke utgjør noen fare for pasienten, sier radiolog og overlege Kjell Arne Kvistad.

Radiolog og overlege, Kjell Arne Kvistad

Hopp til innhold

MR-teknologi har vært tilgjengelig ved mange norske sykehus i mange år. Metodikken har revolusjonert diagnostikken av mange sykdommer, blant annet sykdommer i hjernen. PET-teknologi er en annen moderne undersøkelsesmetode som har vist seg særlig nyttig i utredningen av kreftsykdommer.

Mens Norge er et av de siste vestlige landene til å ta i bruk PET-teknologiens avanserte metoder for å bedre diagnostikk og oppfølging av kreftpasienter, så er vi langt fremme i bruken av nye MR-metoder. Det gjelder fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging), "funksjons-MR", som brukes til å kartlegge hjerneområder og aktiviteten i disse områdene, og diffusjons MR som kan vise hvor nervebanene i hjernen går. NHI.no har møtt radiolog og overlege dr. med Kjell Arne Kvistad ved MR-senteret på St. Olavs Hospital i Trondheim, for å lære mer om PET og fMRI.

PET står for posisjon emisjon tomografi (tomografi betyr snittbilder). Denne metoden er en nukleær medisinsk metode.

- Det som skjer er at et radioaktivt stoff (substans) sprøytes inn i pasientens blodbaner, og så tar vi bilder for å se hvor i kroppen dette stoffet tas opp. Det kan høres farlig ut, men de radioaktive dosene er svært små, så det er en veldig lite farlig undersøkelse. Det som er spesielt med PET, er at vi kan radioaktivt merke ulike stoffer. Vi kan for eksempel binde radioaktive stoffer til sukker. Dette kalles glukose FDG (fluorodeoksyglukose) - og er altså radioaktivt merket glukose. Hensikten med dette er at en rekke kreftsvulster har en høyere sukkeromsetning enn vanlige, friske celler har. Dermed søker stoffene seg til kreftsvulstene, og vi får en opphopning der, sier Kjell Arne Kvistad.

Kombinerer PET og CT

Man behøver svært små mengder av den radioaktive substansen for å få gjort en PET-undersøkelse, ettersom PET-maskinen er veldig følsom og oppdager dette lett.

- Slik PET var før, så fikk vi opptak, men oppløseligheten i bildene var dårlig og dette gjorde det vanskelig nøyaktig å lokalisere området med oppladning av substansen. Da hjalp det ikke så mye. Men for 8-10 år siden klarte de å kombinere PET og CT (computed tomography). Mens pasienten ligger på bordet, blir det først gjort en PET-undersøkelse, deretter CT, og så smeltes bildene sammen. Da får vi kombinert følsomheten til PET med den gode bildekvaliteten vi får ved CT, og dette har ført til at undersøkelsen har blitt veldig populær og nyttig, sier Kvistad.

Bruk av CT innebærer dog en strålebelastning.