Intervju

- Jeg har enda ikke sittet i en sak der jeg har oppfattet at noen har ønsket å skade et spedbarn

- Det å få en voksen til å innrømme å ha skadet sitt eget barn, sitter nok langt inne. Filleristing skjer ofte når en forelder er sliten og fortvilet, sier Brit Kjelleberg. Hun har vært bistandsadvokat i rettssaker der foreldre har vært tiltalt for filleristing - shaken baby syndrom.

En svensk utredning fra 2016 uttrykker bekymring knyttet til usikkerhet ved diagnostisering av shaken baby syndrom i straffe- og barnevernssaker. Den samme usikkerheten uttrykker den pensjonerte professoren i nevrokirurgi Knut Gustav Wester.

Les intervjuet med Wester her: - Det mangler dokumentasjon for å stille diagnosen shaken baby syndrom

Mia Cathrine Myhre, som er overlege ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sier at det ikke er stor uenighet eller diskusjon om shaken baby syndrom i fagmiljøet.

Les intervjuet med Myhre her: - Ingen stor uenighet om shaken baby syndrom

Triaden av symptomer som kjennetegner shaken baby syndrom (filleristing), er blødning i netthinnen, blødning under hjernens dura mater (subduralblødning), og hevelse i hjernen.

Brit Kjelleberg er advokat og partner i advokatfirmaet BAX AS. Hun har vært bistandsadvokat i rettssaker knyttet til filleristing/shaken baby syndrom.

- Den som utøver volden er ofte fortvilet

NHI.no har tatt kontakt med Kjelleberg for å få vite mer om den juridiske siden ved rettsaker om filleristing/shaken baby syndrom.

- På hvilket grunnlag blir en person dømt for å ha filleristet et barn? Er det basert utelukkende på funn av triaden – og særlig da blodtilblandet væske mellom skallen og hjernebarken og blødninger på netthinnen, eller gjøres det også andre undersøkelser av politi/barnevern eller andre?

Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, ettersom sakene er så forskjellige. Det skal være bevis utover enhver rimelig tvil. Generelt har man objektive bevis, og subjektive bevis. Objektive bevis veier som regel tyngre enn subjektive bevis. Objektive bevis kan være medisinske funn, teledata og så videre, mens subjektive bevis kan være forklaringer i vitneavhør. Det å få en voksen til å innrømme at han eller hun har skadet et barn, sitter nok langt inne. Jeg tror det ligger iboende i alle mennesker at man ikke skal skade forsvarsløse barn. Jeg har enda ikke sittet i en sak der mitt inntrykk er at noen har ønsket å skade et spedbarn. Ved filleristingssaker er den som utøver volden, ofte sliten, trett og fortvilet. Det er ofte et tema om barnet kan ha falt fra stellebord, eller kan ha fått skadene på annet vis, for eksempel om en hund kan ha hoppet på barnet, men medisinsk sakkyndig har i de sakene jeg har sittet i uttalt at de medisinske funnene ikke er forenlig med slike skademekanismer. Shaken baby syndrom er slik jeg har forstått det, utledet fra skader man ser hos spedbarn ved trafikkulykker. Det vi ser er blant annet de samme mekanismene som ved nakkesleng, der oksygentilførselen til hodet blir kuttet, sier Kjelleberg.

Ikke alle filleristinger gir slike skader.

- Jeg tror det er store mørketall ved filleristing, det er ikke gitt at det gir slike skader, sier Kjelleberg.

-Hopper ikke rett på filleristing

- Hvilke bevis må til for at en person skal bli dømt for å ha filleristet et spedbarn?

- Kan andre årsaker utelukkes? Det er et viktig spørsmål til medisinsk sakkyndig. Etterhvert har vi fått et gode rutiner og tester for å utelukke at det kan være andre årsaker til skaden. Det vil si omfattende testsystemer for eventuelt arvelige sykdommer, genfeil eller om det kan være underliggende sykdom som kan forklare skadebildet, for eksempel benskjørhet. Disse objektive funnene blir satt opp imot forklaringer i saken, og mot andre funn som er gjort. Ofte hentes det inn opplysninger fra familien rundt. Har familien hatt det vanskelig? Den medisinske journalen, og journalen fra helsestasjonen under svangerskap og etter fødsel, hentes også inn. Man ser på teledata, og eventuell korrespondanse mellom foreldrene. Barn som overlever, blir ofte akuttplassert i familiehjem sammen med mor og/eller far. Der observeres samspillet mellom mor/far og barn - nonverbale tegn som også har betydning. En medisinsk sakkyndig ser på skadene, og journalene, på jakt etter alternative årsaker til skadene. Man hopper ikke rett på filleristing. En sak om filleristing blir slik jeg opplever det, fort spisset mot far, men det er viktig å tenke på at også mødre kan stå bak. Vi mennesker har mange fordommer med oss, og vi har ofte vanskeligere for å se at kvinner kan skade. Det må videre selvsagt utelukkes at andre personer kan ha påført skadene, og man undersøker for eksempel om barnet har hatt barnevakt, eller andre tilsynspersoner som kan ha hatt anledning til å påføre skaden(e), sier Kjelleberg.

Det er heller ingen mal for hvilken straffebestemmelse tiltale blir tatt ut på.

- Det kan være alt fra familievoldsbestemmelsen, generelle voldsbestemmelser, drapsforsøk, medvirkning til voldsutøvelsen, til å unnlate å oppsøke nødvendig helsehjelp. Ofte er det ikke mulig å si hvem som står bak filleristingen. Det er gjerne to omsorgspersoner, og ganske mange mulige scenarier, sier Kjelleberg.

Lite vitner til det som skjer i hjemmet

I Svenske SBUs utredning av filleristing og i en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening påpekes følgende (Fra Tidsskriftet): "Så godt som ingen filleristingsartikler jeg har lest, baserer seg på vitneobservasjoner eller troverdig tilståelse i nær tidsrelasjon til den påståtte kriminelle handlingen."
- Hvor vanlig er det at det er vitner til familievold og andre overgrep som kan sammenlignes med filleristing?

- Jeg har hatt en sak der far ble dømt for utøvelse av vold, der han kom med en slags erkjennelse av det i retten. Generelt er det imidlertid sjelden vitner til det som skjer i hjemmet. Det kan hende at man har søsken eller svigerforeldre boende hjemme, men dersom vi har vitner, er det gjerne til familier som bor i blokk, hvor for eksempel naboer kan ha hørt og/eller observert noe. De som utsettes for familievold generelt, har vanskelig for å fortelle om det, sier Kjelleberg.

Medisinsk sakkyndig spiller en viktig rolle

Medisinsk sakkyndig spiller en viktig rolle i en rettsak med tiltale om filleristing.

- Medisinsk sakkyndige spiller en veldig stor rolle og er tungtveiende bevis. Der kommer juristene til kort. Det er den sakkyndige som ser på og vurderer de medisinske bevisene, sier Kjelleberg.

Om det er en eller flere sakkyndige i denne type saker, varierer.

- Det kommer litt an på kompleksitet, behov for spesialkompetanse ut over rettsmedisiner, og om noen av partene ønsker en alternativ vurdering. Hvordan de sakkyndige blir valgt, vil nok også variere. I denne typen saker pleier politiet å hekte på en rettsmedisiner tidlig i etterforskningen. Ellers kan partene foreslå sakkyndige som retten oppnevner, og her går man oftest ut fra egenerfaring. Så vidt meg bekjent finnes det ingen liste i tingretten over godkjente eller faste sakkyndige, sier Kjelleberg.

Kjelleberg mener at det er viktig at det blir snakket mer om filleristing, og om hvor lite spedbarn tåler.

- Fra at menneskeperspektiv tenker jeg at man kan forstå at slikt kan skje. At noen kan tenke at det er bedre å riste et spedbarn, enn å slå det. Derfor er det så viktig å snakke om hvor lite barn tåler. Noen ønsker å påføre andre skader, men mitt inntrykk er at de som har filleristet, er mennesker som i sin fortvilelse har påført barnet skade. For meg er det en trøst at jeg ikke har opplevd å møte noen såkalte monster i disse sakene. De som er tiltalt i slike saker, fremstår nesten påfallende rolige. Jeg tror det er forferdelig tungt, når det synker inn hva de har gjort. Om de feilaktig er tiltalt for filleristing, er det også forferdelig, sier Kjelleberg.

Sjelden i stand til å skade seg selv

Ribbeinsbrudd og kragebeinsbrudd er skader som også er vanlige å se ved filleristingssaker.

- Det skal betydelig kraft til for at et spedbarn skal få ribbeinsbrudd. Man tror det skjer ved at den som rister holder barnet veldig stramt. Ribbeinsbrudd skjer sjelden ved trafikkulykker til sammenligning. Fallskader gir sjelden skader som medfører oksygenmangel til hjernen, men filleristing i to til tre sekunder er nok til å forårsake hjernedød. Man kan ikke huke av at et visst antall skader skal være oppfylt ved filleristingssaker, men man vil gjerne finne forenlige funn. Tanken er at fra du er nyfødt, og fram til du er fire til fem måneder, er man sjelden i stand til å skade seg selv. Ved uhell har foreldrene som regel fått det med seg. Ofte har vi derfor rekonstruksjoner av hendelser, for å se om det foreldrene forteller, er forenlig med skadene som er funnet, sier Kjelleberg.

Viktig å forebygge

Mange er opptatt av hva slags straff personer som har begått slike overgrep, skal få.

- Jeg synes heller man må se på hvilke årsaker og mekanismer som fører til at filleristing skjer, og hindre det i å skje igjen. Jeg har ikke oppfattet at dette er mennesker som ønsker å skade barnet sitt. Selv har jeg reagert på hvor lite det fokuseres på forebyggende arbeid. Det er for eksempel få spørsmål på helsekontroller som kan avdekke vold i hjemmet. Vi må også våge å snakke om at det ikke alltid er gøy å ha barn, og at det er lov til å være sliten. Da kan man kanskje få hjelp til å finne måter å agere på, som ikke skader barnet, sier Kjelleberg.