Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
I 2010, i etterkant av klimatoppmøtet i København, ble Norsk nettverk for klima og helse etablert. En av initiativtakerne var Gunnar Kvåle, som er lege og professor emeritus ved Senter for internasjonal helse, ved Universitetet i Bergen.
- I Norge er vi forholdsvis heldig stilt. Akkurat nå ser vi ikke de store klimaskapte helseutfordringene i Norge, men på sikt kan vi få mer av det her også. Det blir varmere, mer nedbør og mer ekstremvær. Vi må forvente at utbredelse av flåttbårne sykdommer som borreliose og flåttbåren hjernebetennelse vil øke. Klimaendringer har ført til at flåtten har spredd seg. Ras har tatt liv, og risikoen for ras vil øke med økende nedbør. Klima-angst er blitt et begrep: Tanken på alvoret i situasjonen og fremtiden kan medvirke til angst og depresjoner hos følsomme mennesker, sier Kvåle.
Les også: Helse- og naturforskere bør samarbeide mer
Flere klimaflyktninger
Økt utbredelse av insektsbårne sykdommer er bare en av mange potensielle farer.
- Et mer alvorlig problem for Norge er at vi har så lav selvforsyningsgrad av mat. Mer tørke i andre deler av verden vil derfor indirekte ramme oss. FNs klimapanel advarer mot at den globale oppvarmingen vil føre til at avlingene fra 2030 reduseres med mellom 0 og 2 prosent hvert tiår, samtidig som etterspørselen etter mat øker med 14 prosent per tiår. Derfor bør vi øke selvforsyningsgraden av mat, sier Kvåle.
I kronikken "Klimakamp er helsearbeid"1 som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2014, skriver Kvåle følgende: I motsetning til tobakksrøyking rammer overforbruk av fossile brennstoff primært andre som ikke har skyld i situasjonen rike land har ført verden ut i.
- Det store bildet globalt er at særlig tørke vil skape problemer. Det vil bli tørrere der det allerede er tørt, og mer nedbør der det er mye nedbør nå. Dette vil påvirke den globale matproduksjonen. I 2008 var det opprør i mange fattige land, nettopp fordi det ikke var mat å få kjøpt. Dette er skremmende fremtidsscenarier. Mot slutten av dette århundret kan det vi regner som ekstremvarme somre nå, bli normale sommertemperaturer. I noen deler av verden vil det bli mer flom. I dag har vi flere klimaflyktninger enn vi har flyktninger som rømmer fra krig. Vi hadde en forsker fra Bangladesh på besøk i Bergen for noen år siden. "Det er dere som skapte dette, da har dere også ansvar for å hjelpe oss nå", sa han. Når havet stiger, må mennesker i lavtliggende områder i land som Bangladesh finne nye steder å bo. En halv meter havstigning vil gjøre det umulig å bo i mange områder. Om vi ikke gjør nok for å redusere klimagassutslippene, vil havstigningen over tid bli atskillig større, sier Kvåle.
