Nyhetsartikkel

- Klimaendringer vil gi større helseproblemer enn tobakk

- Klimaendringene vil føre til adskillig større helseproblemer enn tobakk. Derfor skulle jeg ønske at det var flere helsearbeidere som ropte høyere om dette, sier Gunnar Kvåle, som er professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

I 2010, i etterkant av klimatoppmøtet i København, ble Norsk nettverk for klima og helse etablert. En av initiativtakerne var Gunnar Kvåle, som er lege og professor emeritus ved Senter for internasjonal helse, ved Universitetet i Bergen.

- I Norge er vi forholdsvis heldig stilt. Akkurat nå ser vi ikke de store klimaskapte helseutfordringene i Norge, men på sikt kan vi få mer av det her også. Det blir varmere, mer nedbør og mer ekstremvær. Vi må forvente at utbredelse av flåttbårne sykdommer som borreliose og flåttbåren hjernebetennelse vil øke. Klimaendringer har ført til at flåtten har spredd seg. Ras har tatt liv, og risikoen for ras vil øke med økende nedbør. Klima-angst er blitt et begrep: Tanken på alvoret i situasjonen og fremtiden kan medvirke til angst og depresjoner hos følsomme mennesker, sier Kvåle.

Les også: Helse- og naturforskere bør samarbeide mer

Flere klimaflyktninger

Økt utbredelse av insektsbårne sykdommer er bare en av mange potensielle farer.

- Et mer alvorlig problem for Norge er at vi har så lav selvforsyningsgrad av mat. Mer tørke i andre deler av verden vil derfor indirekte ramme oss. FNs klimapanel advarer mot at den globale oppvarmingen vil føre til at avlingene fra 2030 reduseres med mellom 0 og 2 prosent hvert tiår, samtidig som etterspørselen etter mat øker med 14 prosent per tiår. Derfor bør vi øke selvforsyningsgraden av mat, sier Kvåle.

I kronikken "Klimakamp er helsearbeid"1 som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2014, skriver Kvåle følgende: I motsetning til tobakksrøyking rammer overforbruk av fossile brennstoff primært andre som ikke har skyld i situasjonen rike land har ført verden ut i.

- Det store bildet globalt er at særlig tørke vil skape problemer. Det vil bli tørrere der det allerede er tørt, og mer nedbør der det er mye nedbør nå. Dette vil påvirke den globale matproduksjonen. I 2008 var det opprør i mange fattige land, nettopp fordi det ikke var mat å få kjøpt. Dette er skremmende fremtidsscenarier. Mot slutten av dette århundret kan det vi regner som ekstremvarme somre nå, bli normale sommertemperaturer. I noen deler av verden vil det bli mer flom. I dag har vi flere klimaflyktninger enn vi har flyktninger som rømmer fra krig. Vi hadde en forsker fra Bangladesh på besøk i Bergen for noen år siden. "Det er dere som skapte dette, da har dere også ansvar for å hjelpe oss nå", sa han. Når havet stiger, må mennesker i lavtliggende områder i land som Bangladesh finne nye steder å bo. En halv meter havstigning vil gjøre det umulig å bo i mange områder. Om vi ikke gjør nok for å redusere klimagassutslippene, vil havstigningen over tid bli atskillig større, sier Kvåle.

Mindre kjøtt - gevinst både for klima og helse

bønner

Med en bedre tilpasset matpolitikk er det mulig å redusere klimautslippene fra jordbruket og samtidig produsere nok mat til verdens befolkning. Ifølge FNs klimapanel står utslipp fra kjøtt og andre matvarer for 18 prosent av verdens klimagassutslipp.

- I vår del av verden er kjøttforbruket spesielt høyt. Ved å spise mindre kjøtt får vi et sunnere kosthold, lavere inntak av mettet fett, og lavere risiko for å dø av sykdommer som diabetes og hjerteinfarkt. Når det gjelder å øke oppmerksomheten omkring mat, feilernæring, klima og helse har Gunnhild Stordalen gjort en viktig innsats med sitt EAT-prosjekt. Framtiden i våre hender har regnet ut at dersom alle nordmenn spiser kjøtt en dag mindre per uke, tilsvarer dette utslipp fra 200 000 biler på et år - eller 500 000 tonn kulldioksid. Dersom alle i verden var vegetarianere, ville vi fått ned verdens klimagassutslipp med opp mot 20 prosent, sier Kvåle.

Les også: Kjøttfri mandag (Framtiden i våre hender)

Et sunnere kosthold er ikke det eneste som er godt for både klima og helse.

Inaktivitet regnes som en av fremtidens store helseutfordringer. De negative konsekvensene er mange - både fysisk, psykisk og sosialt. På verdensbasis regnes inaktivitet som den 4. ledende dødsårsak. Rådene for å bevare helsen er klare - vi må bevege oss mer - gjennom trening og økt hverdagsaktivitet. Mer bevegelse kan også gi store klimafordeler.

Les også: Inaktivitet - en folkesykdom

- Dersom alle gikk og syklet mer, ville vi fått bedre helse og mindre klimagassutslipp. En del av problemet er at det da også må legges til rette for dette. Mange synes det er så skummelt å sykle i trafikken, at de heller bruker bil, sier Kvåle.

Les også: Klimaendringer - en folkehelseutfordring

Oppløftende om solenergi

I global sammenheng er luftforurensning et stort problem for lungehelsen.

- Særlig i land med mye bruk av kull, som for eksempel i India og Kina. Fra kullkraftverk slippes det ut mange skadelige stoffer som når de pustes inn, gir en rekke akutte og kroniske luftveisinfeksjoner. Matlaging over åpen ild er også en viktig årsak til luftforurensning som gir helseskader for barn og voksne i mange fattige land. Om åpne ildsteder og dårlige ovner i hjemmene erstattes med rentbrennende ovner, vil dette kunne gi stor helsegevinst og også redusere klimagassutslippene. Et stort fremskritt både for klima og helse er at det nå satses for fullt på solenergi også i fattige land. I en liten landsby, f.eks. i Afrika, kan lokale solenergienheter gi tilstrekkelig med energi. Solenergi er fremtiden i mange land, fremfor olje og gass. Det gir renere luft og er godt for klimaet, sier Kvåle.

Planetens helse - viktigste sak i forebyggende helsearbeid

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kvåle deler bekymringen som blant annet Margaret Chan, leder for Verdens Helseorganisasjon har: Klimaskapte helseutfordringer blir ikke viet nok oppmerksomhet.

- Jeg har jobbet med forebyggende helsearbeid i mange år, og jeg mener at dette er den største utfordringen innen forebyggende helsearbeid. I kampen mot tobakksskader var mange helsearbeidere svært engasjerte, og det ble brukt store ressurser for å gjøre noe med problemet. Klimaendringer vil føre til adskillig større helseproblemer enn tobakk. Derfor skulle jeg ønske at det var flere helsearbeidere som ropte høyere om dette. Redaktøren for det medisinske tidsskriftet The Lancet har fokusert mye på klima og helse. Tidsskriftet publiserte en stor utredning om dette i 2009. Resultatene fra en ny Lancet kommisjon om klima og helse er planlagt publisert i løpet av sommeren. Deres budskap er at å ta vare på planetens helse er det viktigste forebyggende helsetiltak i vår tid, sier Kvåle.

Mangler reell politisk vilje

Norsk nettverk for klima og helse påpeker at det er behov for overgripende politiske tiltak for å sikre miljø og helse.

- Vi må ha en adskillig sterkere politisk satsning mot et klimavennlig samfunn. Mange politikere snakker som om de er engasjerte, men det mangler politisk vilje som monner i de største partiene, både på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Tiltak for å redusere norsk oljeproduksjon mangler, selv om vi vet at langt det meste av av de fossile ressursene må bli liggende urørt. Problemet er at vi som innbyggere i en oljeproduserende nasjon, er redde for å være tøffe. Oljeindustrien er motstandere av mindre satsning på fossilt brennstoff. Den har også sterk politisk innflytelse. Dette ser vi særlig i USA, men også i Norge. På samme måte som tobakksindustrien hadde sterke politiske forbindelser, har også oljeindustrien det. Statoil har for eksempel stor innflytelse i Olje- og energidepartementet og er også godt representert i Forskningsrådet hvor de til og med har sittet med lederen i et klimaforskningsprogram, sier Kvåle.

Se til Tyskland

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kvåle er særlig engasjert i at vi må redusere bruken av fossilt brennstoff.

- I dag blir fossil industri subsidiert med 600 milliarder dollar årlig på verdensbasis. Klimavennlige alternativer får lite støtte. Vi har et oljefond som vil vare i mange år selv om oljeproduksjonen avvikles. Vi som burde være i front for en omstilling, gjør alt for lite. Bill McKibben fikk Sophie-prisen av Jostein Gaarder i 2013. Han startet en kampanje med utgangspunkt i at det er uetisk å investere i fossil energi. Siden har mange investorer besluttet å trekke seg ut av kull - blant annet Kommunal Landspensjonskasse(KLP). For tiden diskuterer Stortinget om Oljefondet skal gjøre som KLP, sier Kvåle.

- Miljøavgifter kunne vært brukt mer, i tillegg til å subsidiere fornybar energi. Den kjente klimaforskeren og vinner av Sofieprisen i 2010, James Hansen, er en sterk forkjemper for et system kalt "Karbonavgift til fordeling" som går ut på at det legges en avgift på alle fossile brennstoff. Pengene skal så deles ut igjen til alle innbyggerne med en lik sum til hver. Dersom du da bruker lite fossilt brennstoff, vil du få mer igjen enn om du bruker mye. Hansen mener at det er lettere å få gjennomslag for dette enn for innføring av en global skatt på karbon som mange politikere går inn for. Problemet er at vi i dag utsetter egne tiltak i påvente av enighet om effektive globale tiltak, som det så langt har vært umulig å få på plass. Vi burde se til Tyskland. Der har de gjennom politisk styring greid å snu energiproduksjonen mot en større andel fra fornybare energikilder, sier Kvåle.

- Klimaendringer kan føre til konsekvenser for liv og helse som i omfang kan sammenlignes med effektene av bruk av atomvåpen, kan man lese på nettsidene til Nettverk for klima og helse.

- Ikke alle ser dette. I mine artikler skriver jeg at helseprofesjonen har et særlig ansvar, men egentlig gjelder dette alle oppegående mennesker. Ansvaret hviler særlig tungt på politikerne og andre som har mulighet for å styre utviklingen i retning av en mindre farlig framtid, sier Kvåle.

Kilder

Referanser

  1. Kvåle G. Klimakamp er helsearbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening 2014; 134: 1582-4. tidsskriftet.no
  2. Kvåle G, Fadnes LT, Tryland M, Pihlstrøm L. Klimaendringer – vår tids største helsetrussel . Tidsskrift for Den norske legeforening 2011. tidsskriftet.no