Kvalitetssjekk- Godt regulert miljø i Norge
- Forfatterne bak den omtalte studien mener at kosmestisk kirurgi i noen tilfeller kan handle om trender. Og at bransjen selv skaper trender og forestillinger om hvordan kroppen bør se ut og at dette er trender bransjen nyter godt av. Hva sier du til det?
- Forestillinger om hvordan kroppen bør se ut, har eksistert til alle tider. Formidling om kroppsidealer skjer nå på mange ulike plattformer. Etter vår oppfatning er det plastikkirurgiske miljøet i Norge godt regulert og i liten grad involvert i å skape slike trender. «Bransjen» innen estetiske behandlinger omfatter imidlertid mange flere aktører enn plastikkirurger, sier Ausen.
- Forfatterne bak studien sier noen av tilbyderne kommer med underliggende budskap og lover mer enn den faktiske operasjonen i sin markedsføring: at man kan få bedre selvfølelse, bedre sosialt liv og mindre psykiske plager. Er det greit å bruke slike argumenter i markedsføringen?
- Denne type formuleringer er i en gråsone med tanke på nøktern og saklig informasjon om en klinikks tilbud, og et eksempel på formuleringer som vi har ønsket at myndighetene kunne vurdert juridisk på prinsipielt grunnlag, sier Ausen.
- Det er til dels riktig at personer med kroppslige avvik som primært gir psykiske plager, kan bli hjulpet av at avvik korrigeres, men dette bør etter vår oppfatning ikke være del av en markedsføring. Plastikkirurger som er ansatt hos store medisinske aktører, har ikke direkte kontroll over klinikkens markesføring og kan oppleve at markedsføringen balanserer hårfint i forhold til regelverket.
