Nyhetsartikkel

Krever medisinsk bakgrunn

Susanne Albrechtsen er seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken i Bergen. Hun opplever det som utfordrende at mange kvinner leser fagartikler, og har ønsker ut i fra dette. - Det er selvfølgelig positivt at kvinnene tilegner seg kunnskap før de skal føde. Likevel er det gode grunner til å la fagfolk ta avgjørelsen, sier hun.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ved en rekke medisinske problemstillinger er det ikke nødvendigvis èn løsning som på alle måter er den beste. Både leger og pasienter blir - eller ønsker å bli - stilt overfor valg som kan få en avgjørende betydning for liv og helse. Innen fødselsmedisin er vanlige problemstillinger valg av forløsningsmetode ved seteleie eller etter tidligere keisersnitt, og fosterdiagnostikk - fostervannsprøve eller ikke? Skal legen ta avgjørelsen alene, eller bør valgene legges åpne for pasienten å ta?

Kvinneklinikken (KK) på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen har det laveste keisersnitt-tallet på landsbasis med 11 prosent keisersnitt. Gjennomsnittet for norske sykehus er på 17 prosent (tall fra Medisinsk fødselsregister fra 2008). Innen fagmiljøet gir det prestisje å ha en lav andel keisersnitt. KK i Bergen har også lavere andeler keisersnitt ved f.eks. risikofødsler som seteleie, tidligere komplisert fødsel, og for kvinner med sterk fødselsangst, overgrepshistorie eller lignende. I den forbindelse har NHI.no fått et intervju med Susanne Albrechtsen som er seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken i Bergen.

Dette er den tredje artikkelen i denne serien. De øvrige intervjuene i denne serien finner du her:

Ved en normal fødsel uten risikofaktorer er risikoen ved et keisersnitt større enn ved vaginal fødsel, og en normal fødsel er uten tvil det beste valget. I noen tilfeller - som ved seteleie og vaginal fødsel etter tidligere keisersnitt, er risikoen for komplikasjoner større - og det kan være usikkert hvilken type forløsning som vil gi best utfall.

Ingen lar kvinnen velge

Hva er årsaken til at KK i Bergen har så mye lavere keisersnittandel enn andre norske sykehus?

- Ved KK har vi holdt fast på at det skal være medisinske indikasjoner for at en kvinne skal bli forløst ved keisersnitt. Vi bruker mye tid på å bestemme hvilke kvinner som bør forløses ved keisersnitt, og spesialisthelsetjenesten er innrettet etter å velge ut disse. Dersom mor eller fosteret er sykt, er det absolutt riktig med keisersnitt. Fødselsangst er imidlertid svært sammensatt, og det er veldig ulikt hvordan man håndterer fødselsangst. Vi forsøker å identifisere de med et reelt behov for keisersnitt. Noen kvinner har feiloppfatninger om keisersnitt og fødsel, og ønsker seg keisersnitt av den grunn. Vi snakker med dem for å gi dem et reelt valg. En stor del velger å føde vaginalt og opplever dette som berikende, sier Albrechtsen.

-Betyr det at kvinner med f.eks komplisert fødsel eller sterk fødselsangst får lov til å velge mellom keisersnitt og vaginal fødsel ved KK i Bergen?

- I utgangspunktet ikke. Du kan ikke krysse av i en boks på et skjema og velge. Til sist må det være en medisinsk grunn. Jeg tror ingen kliniker lar kvinnen få velge, sier Albrechtsen.

Negativ omtale på forum

Det finnes mange leserinnlegg på ulike forum for gravide/småbarnsmødre, eller som leserinnlegg i aviser, fra kvinner som beskriver møtet med Fødeavdelingen ved KK Bergen som vanskelig, fordi de har hatt sterke ønsker om medbestemmelse ved forløsningsmetode.

Dette gjelder kvinner som føler de blir tvunget til å føde vaginalt ved for eksempel seteleie eller sterk fødselsangst, tidligere komplisert fødsel eller lignende. Som forteller andre hvordan de bør søke keisersnitt på andre sykehus før de søker ved KK i Bergen, selv om KK i Bergen er nærmeste sykehus.

Eks: på innlegg på forum for gravide (Barnimagen)

Nei i Bergen, ja på Voss - artikkel med tilhørende leserinnlegg i Bergens Tidende.

Hvordan opplever dere å lese og høre slike historier?

- Det er vanskelig for oss å forholde oss til nettdiskusjonene, ingen kan ta fra kvinnene deres subjektive opplevelser. Men i Norge er det fritt sykehusvalg, og du kan velge å føde på et annet sykehus dersom du ønsker det. Vi har imidlertid ingen indikasjoner på at fødende søker seg bort fra KK i større grad enn andre sykehus. For tre år siden undersøkte vi dette. Av 5000 kvinner som skulle født hos oss, var det 30 som valgte å føde et annet sted, men vi vet ikke hvorfor. Jeg tror det er en veldig liten andel som føler det slik, sier Albrechtsen.

Gjør en totalvurdering av kvinnen

- Hvordan tror dere fødende opplever det å vite at dersom hun hadde født på et annet sykehus, ville kanskje fødselslegene i større grad lyttet til hennes mening i forhold til valg av forløsning ved for eksempel en komplisert fødsel, som et seteleie?

- Vi tar kvinnen med på vurdering av forløsningsmetode. Vi gjør en intensiv vurdering. Velge kan du ikke gjøre noe sted, uansett hva det er. Ved seteleie vil vi anbefale keisersnitt for noen, og vaginal fødsel til andre. Her i Bergen har vi stor kompetanse på vaginale setefødsler, noe andre ikke nødvendigvis har. Vi gjør en totalvurdering av kvinnen, hvor vi også ser på hennes tidligere historie og hva hun har opplevd før, sier Albrechtsen.

Norske fødselsleger mer kompetente enn danske og svenske

Ekspertgruppen ved Senter for medisinsk metodevurdering skriver i sin rapport fra 2003 om seteleie og forløsning, at det neppe er stor forskjell i fødselskomplikasjoner ved planlagt keisersnitt og vaginal fødsel. Ved planlagte keisersnitt vil den høye forekomsten av komplikasjoner ved akutte keisersnitt unngås. En studie fra Nordlandssykehuset som ble publisert i Tidsskriftet i mars 2010, konkluderer med at 41 prosent av de som er valgt ut etter sikre kriterier til å kunne gjennomføre en vaginal setefødsel, ender opp med akutt keisersnitt, som altså har en langt høyere komplikasjonsfare enn et planlagt keisersnitt. I en statusartikkel som ble publisert i danske Ugeskrift for læger i januar 2011, skriver forfatterne at ”Det er veldokumentert at risikoen for barnet er økt ved vaginal setefødsel sammenlignet med planlagt keisersnitt, samtidig er det ingen forskjell i sykelighet hos mor. I tilfeller som dette - setefødsel - hvor risikoen for et akutt keisersnitt er så høy, og hvor risikoen ved en setefødsel vurderes til å være større eller like stor som et planlagt keisersnitt, hvorfor får da ikke mor lov til å være med på å avgjøre forløsningsmetode?

- Fordi dette er veldig annerledes i Norge. I Danmark og Sverige har de nok lavere kompetanse på vaginale setefødsler enn det vi har i Norge. Disse tallene viser at hvis du ikke har kompetanse på setefødsler, så skal du ikke gjøre det. Dermed blir det en helt annen problemstilling, sier Albrechtsen.

- Men Norge er et av svært få vestlige land som anbefaler vaginal setefødsel fremfor planlagt keisersnitt?

- I Canada har de anbefalinger som er lik våre, selv om de i utgangspunktet sto bak den store randomiserte kontrollerte studien som ble publisert i 2000 (Hannah-studien - les mer om dette her: Seteleie - vaginal fødsel eller keisersnitt). Kvinnen er dessuten alltid med på å bestemme, sier Albrechtsen.

Komplisert

- Betyr det at en kvinne som kommer inn til KK i Bergen med et barn i seteleie, som fyller seleksjonskriteriene til å kunne gjennomføre vaginal seteforløsning, men har lest studier som gjør at hun sier hun ikke vil føde vaginalt - at hun får lov til å være med på å bestemme forløsningsmetode?

- Da vil vi snakke med henne om hva hun har lest. Slike studier er kompliserte. For eksempel finnes det klare premisser for hvorvidt du kan overføre resultatene fra en studie i et land, til et annet. Generelt krever det medisinsk bakgrunn for å forstå medisinske studier. Det er ikke uten grunn at det er de med medisinsk embetseksamen som bør ha det siste ordet, sier Albrechtsen.