KvalitetssjekkDette ifølge en samleanalyse som ble publisert i tidsskriftet Science i august 20211 og pressemeldingen om studien som ble publisert på nettsidene til Pennington Biomedical Research Center2.
En internasjonal forskergruppe har analysert gjennomsnittlig kaloriforbrenning hos mer enn 6600 personer. Deltagernes alder varierte fra én uke til 95 år, og de kom fra 29 ulike land.
Les også: Finn ditt kaloribehov
Metode for måling av forbrenning
De fleste tidligere studier av stor skala som har sett på kroppens energiforbruk, har sett på basalforbrenningen - altså hvor mye energi kroppen bruker på basale funksjoner som pust, fordøyelse og hjertets pumping av blod. Men basalforbrenningen utgjør bare 50 til 70 prosent av kaloriene vi forbrenner. Den inkluderer ikke energien vi bruker på alt vi gjør, fra husarbeid, hagearbeid, å gå til og fra bussen, trening eller til og med tenking og fikling med ting.
For å finne et tall for totalt energiforbruk per dag, har forskere brukt en metode der personen som deltar i forsøket, drikker vann der hydrogen og oksygen i vannmolekylene har blitt erstattet med naturlige tyngre former, noe som gjør det mulig å måle hvor raskt disse utskilles i urinen. Denne teknikken anses som gullstandard for måling av daglig energiforbruk. På grunn av kostnader knyttet til denne metoden, har nyere studier hatt begrenset omfang. Flere laboratorier har derfor valgt å dele - slå sammen - sine data slik at man lettere kan se ting som ikke har vært så synlig i små studier.
Les også: Slik øker du forbrenningen
Overraskende funn
Forskerne bak den aktuelle samleanalysen fant flere overraskende funn. Deriblant at forbrenningen vår er høyest i ett-års alderen. Ettåringer forbrenner 50 prosent mer i forhold til kroppsvekt enn vi gjør som voksne.
Dette funnet bidrar til å forklare hvorfor barn som ikke får nok næring i denne perioden, har lavere sjanse til å overleve og bli sunne voksne. En av forfatterne sier i pressemeldingen om studien at det er behov for mer forskning om forbrenning hos babyer, og hvorfor den er så høy i den alderen.
Etter ett-årsalderen reduseres forbrenningen med omtrent tre prosent per år, inntil vi når 20-års alderen, hvor den flater ut. Vekstspurt i ungdomsalderen økte ikke kaloribehovet etter at forskerne tok høyde for kroppsstørrelse. De fant også at forbrenningen var mest stabil fra 20-års alderen til vi er rundt 60 år. Kaloribehovet gjennom svangerskap økte ikke mer enn forventet.
Les også: Hvor blir det av fett som slankes bort?
Forbrenningen reduseres gradvis
Funnene antyder at det er andre årsaker til at mange legger på seg i årene fra 20 til 60. Data fra studien antyder at forbrenningen ikke reduseres før etter 60-års alderen. Reduksjonen er gradvis, ikke mer enn 0,7 prosent per år. En person i 90-årene trenger 26 prosent mindre kalorier per dag, enn en som er midt i livet.
Tap av muskelmasse er noe av årsaken til denne reduksjonen, men forfatterne av analysen mener at det er flere årsaker. Etter 60-års alderen svekkes cellefunksjonen, sier en av de i pressemeldingen.
Dette mønsteret gjaldt også etter at det ble tatt høyde for ulike aktivitetsnivå. Aldring fører med seg mange fysiologiske endringer. Det gjør det vanskelig å analysere hva som fører til endring i forbrenningen. Men den nye forskningen støtter ideen om at det er mer som ligger bak enn aldersbetingede livsstilsendringer eller endring i kroppssammensetning.
Les også: Gir lavere innetemperatur vekttap?
Kilder
Referanser
- Pontzer H, Yamada Y, Sagayama H et al.. Daily energy expenditure through the human life course. Science 2021. science.sciencemag.org
- Pennington Biomedical Research Center: Metabolism Changes with Age, Just Not When You Might Think www.pbrc.edu
