Nyhetsartikkel

Lever lenger med høyere utdannelse

Nye studier viser at høyt utdannede har høyere forventet levealder enn de med mindre utdannelse, men forventet levealder i Norge har økt for alle. Ser vi så langt tilbake som til år 1900, er økningen i forventet levetid på hele 30 år.

Dette ifølge en studie som ble publisert av forskere fra Folkehelseinstituttet i april 20121. Forskerne ønsket å se på sammenhengen mellom forskjeller i utdanningsnivå og forventet levealder, og om dette hadde endret seg i perioden 1961 til 2009.

  Alle grupper Lavest utført utdanning Middels utført utdanning Høyest utført utdanning
Menn 80,4 77,4 80,8 83,6
Kvinner 84,1 82,0 85,2 86,7

Forventet levealder i 2009, for personer som er 35 år og eldre1.

Forskjellen i forventet levealder mellom gruppene med høyest og lavest utdanning økte med 5,3 år hos menn og 3,2 år hos kvinner fra 1961 til 2009.

En del av forskjellene kan sannsynligvis forklares med at utdanningsgruppene har ulik livsstil, blant annet gjelder dette røykevaner.

Resultatene tyder på at faktorer som bidrar til et lengre liv når frem til ulike befolkningsgrupper til forskjellig tid. Dette er viktig informasjon ved planlegging av tiltak i folkehelsearbeidet, skriver Folkehelseinstituttet.

Alle nordmenn som har blitt eldre enn 34 år i perioden 1961 til 2009, er inkludert i studien. Det vil si, har du levd til å bli 35 år, hvordan er da de videre leveutsiktene.

Økt med 30 år siden 1900

I perioden 1946-50 var forventet levealder ved fødselen i Norge 69,3 år for menn, og 72,7 år for kvinner. I 2011 var forventet levealder 79 år for menn og 83,5 år for kvinner.

Folkehelseinstituttet skriver i sitt faktaark om levealder at menn med høyere utdannelse nå har lenger forventet levealder enn kvinner med grunnskoleutdannelse. Nyfødte jenter har likevel fortsatt lenger forventet levetid enn nyfødte gutter. Jenter som ble født i 2012-2011, kan forvente å leve ca. 4,5 år lenger enn gutter født på samme tid.

Siden år 1900 har forventet levealder økt med 30 år.

Det er først og fremst reduksjonen i spedbarnsdødelighet som har ført til den store stigningen i forventet levealder i Norge de siste 100 årene. Andre forhold som har hatt betydning, er: bedre levekår, bedre hygiene, bedre boliger og bedre kosthold, sammen med utvikling av vaksiner og gode behandlingstilbud.

Fortsatt mer risikabelt å være gutt

Også i andre land viser statistikken at forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn nå er i ferd med å viskes ut. Ifølge en artikkel som ble publisert i BBC News 24. april 2012, forventes det at både kvinner og menn fra England og Wales vil ha en forventet levealder på 87 år i 2030. Blant viktige årsaker til at levealderen utjevnes, nevnes også her røyking som en viktig faktor. Færre menn røyker, og flere menn har god helse. I 1920-årene røkte nesten 80 prosent av alle menn i disse områdene. Det var også langt flere menn som hadde mer risikabelt arbeid.

I denne analysen har forfatteren sett på forventet levealder for en på 30 år (versus 35 år i den norske studien).

Tidlig i livet er det fortsatt mer risikabelt å være gutt enn å være jente. Gutter har høyere risiko for å dø i det første leveåret, og de har høyere sannsynlighet for å begynne med risikosport eller for å dø i ulykker.

Les også: Risikofaktor å være gutt

Kilder

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Utdanningsnivå og levealder – blir vi alle like gamle? Publisert 24.04.2012