Nyhetsartikkel

Livskvalitet hos barn og unge med diabetes

Barnelege Dag Helge Frøisland ved Institutt for klinisk medisin ved UIO forsvarte i juni 2013 sin doktorgradsavhandling ”Barn og unge med diabetes – hvordan har de det?”. Blant de viktigste funnene, var det å se at en app kunne være et viktig hjelpemiddel for ungdommer, og gi dem aha-opplevelser helsepersonell ikke kunne gi.

Dag Helge Frøisland.

Hopp til innhold

I avhandlingen har han sett på barn med type 1-diabetes i alderen 8-19 år.

Ifølge avhandlingen er dette første gang barns og foreldres helserelaterte livskvalitet ved diabetes, og hvilke faktorer som påvirker denne, har blitt målt i Norge.

Begrepet helserelatert livskvalitet blir brukt for å forsøke å se hvordan sykdommen innvirker på viktige deler av livet til de som har en sykdom.

- Det er vanlig å bruke pasienters egenrapport, vanligvis i form av spørreskjema, for å måle dette. De aller fleste helserelaterte livskvalitetsinstrumenter måler psykisk, fysisk og sosial velvære og funksjon, sier Frøisland.

Skårer lavere enn svenske barn

Avhandlingen viser at norske barn ser ut til å godta diabetes-diagnosen lettere enn for eksempel svenske barn, men i forhold til eget behandlingsregime, skårer de betydelig lavere. Den viser også at foreldrene oppfatter barnas livskvalitet som dårligere enn barna selv gjør, og at mødrene generelt mener barnas livskvalitet er dårligere enn hva fedrene mener.

Blant faktorer som hadde sterkest sammenheng med opplevelsen av livskvaliteten, var dårlig blodsukkerregulering.

- Dårlig blodsukkerregulering er forbundet med lavere skår på helserelatert livskvalitet. Å ha gjennomgått en syreforgiftning, som er en alvorlig akutt komplikasjon til sykdommen, er også klart forbundet med lavere livskvalitet. I vår studie, og i mange internasjonale studier, skårer jenter lavere på helserelatert livskvalitet enn gutter, sier Frøisland.