Intervju

Mange hjertepasienter får ikke kontroll på blodtrykk og kolesterol

Ni av ti overlever den akutte fasen etter et hjerteinfarkt. Men svært mange får ikke kontroll på blodtrykk, kolesterol og livsstilsendringer etterpå. - Vi er overrasket over at så få kommer i mål med behandlingen, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock.

Temaside om Korona

Hvert år blir 11 000 pasienter innlagt på norske sykehuset med førstegangs akutt hjerteinfarkt.

Så mye som 94 prosent overlever infarktet. For disse pasientene venter en livslang behandling med medisiner som blant annet skal senke blodtrykk og blodkolesterol for å unngå et nytt hjerteinfarkt. Det oppfordres også til livsstilsendring som røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet.

Men tall fra Tromsøundersøkelsen blant mennesker som har overlevd et hjerteinfarkt, viser at få når behandlingsmålene - selv om mange bruker medisiner: Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent har overvekt, og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet.

- Vi er overrasket over at så få kommer i mål med blodtrykket. Vi har medisiner, og vi vet at medisinene virker og har effekt på de fleste. Og over 80 prosent rapporterer om at de tar medisinene sine, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock, til NHI.no.

- Likevel er det kun halvparten som klarer å nå et normalt blodtrykk etter infarktet. Det er altså en stor gruppe pasienter som ikke kommer i mål med behandling, og det er ingen bedring å se, sier hun.

Er oppfølgingen god nok?

Hopstock sier at for hjerteinfarkt er retningslinjene gode og behandlingsmålene klare.

- Vi vet ikke hva som er årsaken til at det er slik, men noen pasienter blir ikke godt nok fulgt opp i ettertid, sier hun.

- En pasient som har hatt et hjerteinfarkt, skal følges opp av fastlegen, og da må blodtrykk og kolesterol undersøkes. Om det er manglende oppfølging som er årsaken til dette, vet vi jo ikke. Det kan være at medisindosene må økes eller at medikamenter må byttes slik at blodtrykket og kolesterolet senkes slik man ønsker, sier hun.

- Men det kan også være at pasienten oppgir at de tar medisinene, men ikke gjøre det. Eller at de ikke tar dem hver dag. Kanskje fastlegen prøver å følge opp, men at pasienten ikke er villig til oppfølging. Det kan være flere årsaker som ligger bak.
Hopstock forteller at situasjonen er lik også i andre land i Europa.

Hun forteller at det er gjort store europeiske samarbeidsprosjekter som jobber med sekundærforebygging av spesielt hjerteinfarkt. Disse viser det samme bildet som i Norge.

- Likevel er vi overrasket over at det er så dårlig stelt, sier hun.

Neste side