Intervju

Mange hjertepasienter får ikke kontroll på blodtrykk og kolesterol

Ni av ti overlever den akutte fasen etter et hjerteinfarkt. Men svært mange får ikke kontroll på blodtrykk, kolesterol og livsstilsendringer etterpå. - Vi er overrasket over at så få kommer i mål med behandlingen, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock.

Hvert år blir 11 000 pasienter innlagt på norske sykehuset med førstegangs akutt hjerteinfarkt.

Så mye som 94 prosent overlever infarktet. For disse pasientene venter en livslang behandling med medisiner som blant annet skal senke blodtrykk og blodkolesterol for å unngå et nytt hjerteinfarkt. Det oppfordres også til livsstilsendring som røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet.

Men tall fra Tromsøundersøkelsen blant mennesker som har overlevd et hjerteinfarkt, viser at få når behandlingsmålene - selv om mange bruker medisiner: Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent har overvekt, og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet.

- Vi er overrasket over at så få kommer i mål med blodtrykket. Vi har medisiner, og vi vet at medisinene virker og har effekt på de fleste. Og over 80 prosent rapporterer om at de tar medisinene sine, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock, til NHI.no.

- Likevel er det kun halvparten som klarer å nå et normalt blodtrykk etter infarktet. Det er altså en stor gruppe pasienter som ikke kommer i mål med behandling, og det er ingen bedring å se, sier hun.

Er oppfølgingen god nok?

Hopstock sier at for hjerteinfarkt er retningslinjene gode og behandlingsmålene klare.

- Vi vet ikke hva som er årsaken til at det er slik, men noen pasienter blir ikke godt nok fulgt opp i ettertid, sier hun.

- En pasient som har hatt et hjerteinfarkt, skal følges opp av fastlegen, og da må blodtrykk og kolesterol undersøkes. Om det er manglende oppfølging som er årsaken til dette, vet vi jo ikke. Det kan være at medisindosene må økes eller at medikamenter må byttes slik at blodtrykket og kolesterolet senkes slik man ønsker, sier hun.

- Men det kan også være at pasienten oppgir at de tar medisinene, men ikke gjøre det. Eller at de ikke tar dem hver dag. Kanskje fastlegen prøver å følge opp, men at pasienten ikke er villig til oppfølging. Det kan være flere årsaker som ligger bak.
Hopstock forteller at situasjonen er lik også i andre land i Europa.

Hun forteller at det er gjort store europeiske samarbeidsprosjekter som jobber med sekundærforebygging av spesielt hjerteinfarkt. Disse viser det samme bildet som i Norge.

- Likevel er vi overrasket over at det er så dårlig stelt, sier hun.

Rart at behandlingsmålene ikke nås

Ifølge tall fra undersøkelsen fra Tromsø er det altså over 80 prosent som oppgir at de bruker legemidler etter et infarkt.

- Og da er det rart at så få kommer i mål med behandling. Vi mener det er viktig med tettere oppfølging og at pasienten selv får vite hvor viktig dette er. Et hjerteinfarkt kan være en rystende hendelse der infarktet kommer først og behandlingen etterpå. Jeg tenker det er rart at vi ikke kommer i mål med behandlingen, med tanke på at hvor omveltende livshendelse et hjerteinfarkt er, sier Hopstock.

Retningslinjene sier at pasienten bør ha blodtrykk, vekt og kolesterol innenfor visse grenser for å unngå å bli syk igjen. Når det gjelder disse tre risikofaktorene tilsammen, er det mindre enn én prosent som kommer i mål.

Viktig å stumpe røyken

Det er ikke bare medisinering av blodtrykk og kolesterol som er viktig for å komme i mål med behandlingen. Livsstilsmålene er også avgjørende, som det å slutte å røyke, sier Hopstock.

Derfor er det positivt at Tromsøundersøkelsen viser at nesten 80 prosent holder seg innenfor retningslinjene for alkoholforbruk, 90 prosent angir at de ikke røyker. De fleste spiser også nok fisk i forhold til de europeiske retningslinjene.
Hopstock påpeker at overvekt er vanlig også i normalbefolkningen og at det derfor ikke er rart at dette er vanskelig å unngå i en pasientgruppe. Tromsøundersøkelsen viser at 20 prosent av de som hadde hatt et hjerteinfarkt, var normalvektige - 15 prosent hadde normalt midjemål.

- Det er ikke rart at man ikke kommer i mål med overvekt. Men blodtrykk er lettere å medisinere. Det er få som har et blodtrykk som ikke kan reguleres med blodtrykksmedisiner, sier Hopstock.

- Med LDL-kolestereol er det bare 9 prosent som kommer i mål, det er også ekstremt lavt. Det er viktig å senke kolesterolet for å unngå et nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag. Og man må ha en ganske aggressiv medisinbruk for å nå dette, sier hun.

Sammensatt årsak

Marte Kvittum Tangen er spesialist i allmennmedisin og leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Hun sier at tallene fra Tromsøundersøkelsen er gjenkjennbar fra egen praksis.
- Dette er nok representative tall som gjenspeiler virkeligheten, sier hun.

Årsaken til at mange ikke når behandlingsmålene, mener hun er sammensatt.
- Pasienter er veldig ulike og har ulike utfordringer. Den som rammes av en sykdom, rammes også ofte av noe annet. Mange som har en kronisk sykdom, har gjerne en annen kronisk sykdom i tillegg, sier hun.

- Vi må da vurdere hva som er viktigst for denne pasienten. I praksis må man forholde seg til mange ulike anbefalinger og råd for den samme pasienten, sier Kvittum Tangen.

Bivirkninger og risiko

Hun forteller at allmennlegen er opptatt av å unngå overdiagnostikk og overbehandling.

- Vi vet at for hvert legemiddel du legger til, øker risikoen for en alvorlig hendelse eller en alvorlig bivirkning for denne pasienten. Medisinene påvirker hverandre. Hvis en pasient bruker mer enn 8 medikamenter, utgjør dette en risiko som i de aller fleste tilfeller er større enn at det skal skje en ny hendelse – som et hjerteinfarkt. Og denne risikoen må allmennlegen vurdere, sier Kvittum Tangen.

- Vi vet også at om du klarer å senke blodtrykket litt, er det bedre enn ingenting.
Kvittum Tangen sier at allmennleger er opptatt av å nå målene der det er mulig og uten at det får for store andre negative virkninger for pasienten,.
- Her må det være rom for den individuelle tilpassende behandling. Som allmennlege har vi over 200 nasjonale faglige retningslinjer å forholde oss til, og behandlingsmål endrer seg, sier hun.

Hun påpeker også at et målt blodtrykk ikke trenger å bli helt korrekt. Én av tre pasienter får høyere blodtrykk når de er hos legen. Kanskje kan en 24-timers blodtrykksmålig vise at pasienten er kommet i mål med blodtrykksbehandlingen likevel.

Klar tale!

Om behandlingsmålene blir nådd etter et hjerteinfarkt kan bero på flere ting, kommunikasjonen til pasienten er en av dem. Lederen i Norsk forening for allmennmedisin ønsker at også spesialistene blir tydeligere i kommunikasjonen til både fastlegen og til pasientene.

Pasienten må få forklart: hva er målene for akkurat din behandling, hva er grensa for ditt kolesterol.

- Kommunikasjon er vanskelig. Det har skjedd en akutt hendelse, det er mye å forholde seg til og det tar tid å ta til seg informasjon. Budskapet på gjentas og det må gjerne komme skriftlig. Vi må sikre oss at pasienten forstår hva vi sier, sier Kvittum Tangen.

Blir medisinene tatt?

Et annet poeng i forbindelse med dette er bivirkninger av medisinene, hvor mye pasienten tåler av dette og dermed: blir medisinene tatt slik de skal?

- Bivirkningene er ulike fra pasient til pasient. En bivirkning av statiner er muskelsmerter. Dette skrives og snakkes det endel om i mediene. Mange pasienter har muskelsmerter uavhengig om de tar statiner eller ikke, men setter det gjerne i sammenheng med medisinene og ønsker derfor ikke å ta medisinene, sier hun.

- Selv om vi skriver ut resept, tar de ikke medisinene likevel. De vil ikke ha den, men tør kanskje ikke å si fra om det til legen.

Kvittum Tangen forteller at jo lenger et lege-pasientforhold har vart, jo mer tillit og åpenhet har de til hverandre. Dette går begge veier. Er det tillit, er sannsynligheten for at pasienten tar de medisinene de får, større.