Nyhetsartikkel

Medisinstudiet i 200 år

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Infeksjoner og epidemier

- Å være lege var gjerne svært risikabelt. De var ofte utsatt for smittsomme sykdommer og var sårbare for infeksjonssykdommer, forteller Larsen.

Og 1800-tallet var epidemiens og pandemiens århundre. Mest fryktet folk koleraen. Folk hadde en angst for epidemier, og de var til en viss grad i mental beredskap da den så langt siste av de virkelig store epidemiene i Norge kom - Spanskesyken i 1918. Frykten var stor, og det fantes ingen effektiv behandling - men legene kunne skrive ut konjakk på resept. Og som Larsen skriver: kanskje det i det minste kunne lindre angsten.

Siden det var lite behandlingsmuligheter, måtte man legge til rette for helse gjennom smittevern, ernæring og sosiale forhold - som hygiene.

Tuberkulosen var også en sykdom som rammet mange nordmenn - og som også mange leger og sykepleiere ble smittet av. Sanatoriene kom på slutten av 1800-tallet. Men tuberkulosearbeidet i Norge har ifølge Larsen er litt spesiell historie.

- I 1890-årene var det politiske forholdet mellom Norge og Sverige dårlig, og man forberedte seg på krig. Norske Kvinners Sanitetsforening ble opprettet med tanke på en eventuell krig mellom de to nabolandene. Med Fredrikke Qvam i spissen stod sanitetskvinnene klare med utstyr, men det ble ingen krig. Qvam snudde dermed på hælen og brukte ressursene til å vende seg mot en annen fiende – tuberkulosen. Det ble blant annet opprettet lokale tuberkulosehjem utover hele landet.

I 1913 ble det registrert 6896 nye tilfeller av tuberkulose. 15,2 prosent av alle som døde av sykdom dette året, døde av denne sykdommen.

I boken "Mellom politikk og klinikk i hundre år", skriver Larsen at regnet om til folketallet i våre dager, ville det blitt omtrent 10 000 dødsfall av lungetuberkulose - omtrent 28 hver dag.

En annen sykdom som gjorde det risikabelt å være gravid i 1913, var barselfeber. Av de 61 485 kvinnene som fødte barn, døde 159. 60 av dem døde av barselfeber. Andre epidemiske sykdommer som mange døde av rundt 1910, var blant annet tyfoidfeber, røde hunder, vannkopper, kusma, kikhoste, influensa, giktfeber, akutt gastroenteritt og lungebetennelse.

Infeksjonssykdommene dominerte altså, men hva med hjertesykdommer? Og hvor mange hadde kreft? Larsen skriver at disse sykdommene tapte i interesse fordi infeksjonssykdommene, som man fortsatt ikke hadde spesifikke medikamenter mot - var så dominerende. Siden kreft og hjertesykdommer debuterer i høy alder, gjorde de seg heller ikke så gjeldene den gang.

Forrige side Neste side