Nyhetsartikkel

Medisinstudiet i 200 år

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Noen milepæler

I 1850 kom en ny medisinsk forklaringsmodell som gjorde at man begynte å forstå mer om årsakene til at folk ble syke. Denne modellen handlet om at cellene i kroppen var sentrale i sykdomsprosessen.

- Dette kalles cellularpatologien. Årsakene til sykdom måtte søkes i enkeltcellene, som måtte studeres nærmere. For å se cellene, måtte man bruke mikroskopet - som derfor ble tatt i bruk av stadig flere. Dermed kunne man også se mikroorganismer, og laboratoriemedisinen blomstret opp i årene som fulgte, forteller Larsen.

Dette endret forståelsen av sykdommer, som blant annet førte til ny forståelse om hvordan man kunne forebygge sykdommer. Forebyggende medisin stod derfor sterkt mot slutten av 1800-tallet.

- Man begynte da å skjønne årsakene til sykdom, men det var fremdeles ingen behandling.

En annen milepæl på 1800-tallet som er verdt å nevne, er bedøvelsen som kom i 1846 - i form av eter og kloroform.

- Dette hadde stor betydning for å lindre smerter, og ga kirurgene mer arbeidsro, sier Larsen.

Mens sykeligheten og dødeligheten i stor grad hadde vært skjult og oppfattet som en del av livet da medisinstudiet startet, ble dette problematisert og kom tydeligere fram etter 1900. "Ny sykdomsoppfatning hadde trengt inn i politikk, vitenskap, kunst og kultur. Folkehelsen var blitt et offentlig anliggende på en ganske annen måte enn da fakultetet startet opp", skriver Larsen.

Selv om Rikshospitalet hadde eksistert siden 1826, fikk legestudentene fra 1887 og utover muligheter til bedre klinisk opplæring enn tidligere. Ullevål Sykehus ble nemlig åpnet i 1887, bygd som epidemilasarett etter sentraleuropeisk mønster. Her kunne man lære om smittsomme sykdommer. Ullevål sykehus ble etter enda noen år et moderne bysykehus med kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling, hudavdeling og andre avdelinger.

Men rundt 1910 var det likevel ikke mange sykehus i Norge. Man lå gjerne syk hjemme, og kanskje fikk man besøk av en av de 1297 legene (i 1913) som var i landet. På landsbygda var det 149 distrikstleger som besøkte pasientene med hest og karjol, eventuelt slede- og det sier seg selv at det ikke var enkelt å få tak i lege i en tid da telefonen ennå ikke var vanlig. Kristiania fikk sin første legevakt i 1900.

Forrige side Neste side