KvalitetssjekkVi har store muligheter i oss til å skape positive endringer og god helse selv.
Det mener Audun Myskja.
Myskja er overlege og spesialist i allmennmedisin, og har en doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Myskja står bak begrepet mestringsmedisin – som er et verktøy for å mestre plager og sykdom.
Nhi.no fikk møte Myskja før han holdt foredrag for et helt fullt Litteraturhus i Trondheim i januar.
Legen og foredragsholderen har mottatt flere priser, blant annet Den norske legeforeningens Kvalitetspris.
Vi ønsket å vite mer om mestringsmedisin. Hva er det? Og hvorfor trenger vi det?
Naivt forhold til helse
Myskja har i mange år tilbudt studier i enhetsterapi ved Senter for livshjelp i Ski i Akerhus.
Enhetsterapi handler om å finne årsakene til menneskers plager – og gjerne de moderne plagene som slitenhet, angst og økt sensitivitet.
Hva er det som bygger helse og mestring? Hva er det som finnes i oss, og hva kan gi helbredelse?
- Begrepet mestringsmedisin har jeg begynt å bruke gradvis de siste 20 årene. Jeg begynte først litt forsiktig, og så ga det resonans, sier Myskja.
Han forklarer bakgrunnen for mestringsmedisin:
- Modellen som har dominert medisinsk praksis, handler om å finne diagnose og påfølgende behandling. For eksempel blodtrykksmedisin: Pasienter med høyt blodtrykk får medisiner som har god virkning og minimalt med bivirkninger. Vi behandler sykdom, og når sykdommen er borte, blir man frisk, sier Myskja, og fortsetter:
- Jeg har jobbet i helsevesenet og sett at denne tilnærmingen til medisinsk behandling har god effekt, særlig i akutt og teknologisk medisin – de enkle problemstillingene. Men denne tilnærmingen fungerer ikke like godt ved komplekse og kroniske problemstillinger, slik vi finner det i psykiatri, eldreomsorg, HVPU og utmattelsessyndromer. En av grunnene til at vi lykkes dårligere ved disse problemstillingene, er at et godt resultat ved slike typer plager krever et langtidsperspektiv, og en forståelse av hva som bygger motstandskraft, helse og mestring i hverdagen.
- Medisinen har altså utviklet et sofistikert forhold til diagnose og behandling av sykdom, men et naivistisk forhold til helse - som om helse er gitt så lenge sykdom ikke oppstår. Mitt mål har vært å se på hva som bygger helse. Jeg har blant annet tatt for meg to grupper der vi har antatt at det ikke er så mye å gjøre for helsa: alvorlig syke og døende pasienter og demenssyke i eldreomsorgen.
Jeg har undersøkt hvilke markører for helse og mestring som var å finne i disse gruppene. Om man kan bygge helse og mestring – og i så fall hvordan, sier Myskja.
- Det oppløftende var at vi kunne finne konkrete markører, eksempelvis ganghastighet, steglengde og symmetri ved gange, og at disse var trenbare, selv ved langtkommen funksjonssvikt. Fallforebygging er en sentral oppgave, og vi fant at balanse kunne bedres ved enkle tiltak. Intervjuer og videostudier viste at variablene liv, glede og indre fred påvirket opplevelse av helse og livskvalitet, og at fokus på disse faktorene ga utslag både hos individer og grupper.
