Når barna ser foreldrene beruset

At barn med foreldre som misbruker alkohol, også selv kan få rusproblemer, er kanskje ikke overraskende. Men doktorgradsavhandlingen til Haugland ga noen svar på hvordan mer "vanlig" fyll og festing blant foreldrene påvirker barnas drikkemønster.

- Vi var nysgjerrige på hva det hadde å si for barnas alkoholvaner at de hadde sett foreldrene beruset. Vi lurte også på om det var avgjørende om det var mor eller far som drakk, sier hun til NHI.no.

Alle innbyggerne i Nord-Trøndelag (13 år eller eldre) har flere ganger blitt invitert til å delta i voksendelen eller ungdomsdelen av Nord-Trøndelag Helseundersøkelse (HUNT og Ung-HUNT). Studiene som inngår i doktorgradsavhandlingen, er basert på data fra HUNT om ungdommers og foreldres alkoholvaner.

Kort oppsummert viser funn fra disse studiene at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset.

Mange har opplevd berusete foreldre

I den første studien ble ungdom i 8. og 9. klasse spurt om de har sett foreldrene beruset. Fire år etterpå, så de på alkoholvanene til de samme ungdommene. De så en klar tendens til at barna som opplevde å se foreldrene sine beruset, i større grad enn andre hadde en risikofylt alkoholbruk.

- Over halvparten av ungdomselevene hadde sett foreldrene sine beruset, sier Haugland, som i dag jobber ved Universitetet i Agder.

I en annen studie ble foreldrene spurt om hvor ofte de drakk 5 glass alkohol ved samme anledning, og hvor mange ganger de hadde vært sterkt beruset siste 4 uker? Her viste resultatene at over halvparten av fedrene oppga at de månedlig drakk 5 glass alkohol eller mer ved samme anledning, og en av fire fedre rapporterte at de hadde vært sterkt beruset minst én gang de siste 4 ukene. To av ti mødre oppga at de drakk 5 glass eller mer ved samme anledning, mens i underkant av en av ti mødre hadde vært sterkt beruset de siste 4 ukene.

I studiene rapporterte ungdommene selv om risikofylt alkoholbruk - de rapporterte om hvor mye og hvor ofte de drakk alkohol, og hvor mange ganger de hadde vært beruset. Risikofylt alkoholbruk blant foreldrene ble også definert på bakgrunn av selvrapportert alkoholmisbruk, selvrapporterte hendelser av fylleepisoder og at barna rapporterte om foreldrenes fyll.

På tvers av generasjoner

Det å ha sett foreldrene beruset, økte altså sjansen for mer risikofylt rusbruk blant både gutter og jenter. Men blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner. Høyt alkoholkonsum var mindre vanlig blant gutter hvor mor rapporterte om alkoholmisbruk.

For begge kjønn var det mindre vanlig med et risikofylt alkoholbruk blant ungdom som kom fra kommunene med høyest utdanningsnivå sammenlignet med dem som kom fra kommuner med et lavere utdanningsnivå.

- Jeg tror fedre drikker mer og drikker seg oftere full enn mødrene. Dette blir også mer synlig for barna. Gutter er kanskje mer tradisjonelle og ser opp til fedrene, mens jenter er ikke så tradisjonelle i valg av rollemodeller og kan godt se opp til både mor og far, sier Haugland, og presiserer at dette kun er synsing - ikke noe de har undersøkt i studiene.

Studiene har ikke undersøkt hvorfor det er sammenheng mellom voksne og barns alkoholbruk, og årsakene kan være sammensatte og kan inkludere genetisk sårbarhet, sosial læring, forhold ved hjemmet som for eksempel støtte, grenser og kommunikasjon, samt utsatthet for vanskelige og uforutsigbare situasjoner.

En skulle kanskje tro at barn av alkoholmisbrukere står i større fare enn andre for å få en risikofylt alkoholbruk. Men studien viser at et problematisk drikkemønster blant barna også hang sammen med mer «vanlige» fenomener som å ha sett foreldrene beruset.

Blant de barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.

- Det var litt overraskende at relativt «vanlige» alkoholvaner blant foreldre hadde så stor innvirkning på barna. Muligens tenker også de voksne som drikker, at dette er så vanlig at det ikke gjør skade, mener Haugland.

Resultatene fra studien viser også at fyll blant voksne der ungdommene bor, og sosioøkonomisk status på bosted, har betydning for risikofylt alkoholbruk blant ungdom.

Hvor mye er greit?

Men hva om foreldrene drikker mens barna ser på – uten å bli beruset?

- Dette er det forsket lite på. Svaret vil jeg tro er avhengig både av barnet, konteksten og hvordan foreldrene oppfører seg når de drikker, sier Haugland. Samtidig tror hun flere foreldre er bevisste på sin egen betydning som rollemodell.

Haugland sier at alkoholbruken til ungdom i Norge er redusert siden slutten av 90-tallet. Forskning fra HUNT viser at færre drikker seg beruset, men mengden av alkohol som drikkes totalt øker.

Dette tror Haugland kan forklares med at det er oppstått en slags polarisering når det kommer til drikkeadferden blant ungdom i dag:

- Dette kan bety at det er noen ungdommer som tar sunnere valg i forhold til alkohol, mens andre igjen drikker mye og mer.

Hun tror at de aller fleste foreldrene er bevisste sitt alkoholbruk, men tenker at av og til går greit.

Det er også mye kos i forbindelse med alkohol, og det kan fort bli mer enn planlagt, sier hun.

- Noen foreldre kan også tenke at jeg ikke er beruset, men så ser barna det likevel.