Nyhetsartikkel

NEL, samhandling, kunnskap, makt og premisser

Gratis tilgang til NEL via Helsebiblioteket opphører i februar 2009. Hvilken betydning har det? Allmennlege Anette Fosse publiserte nedenstående synspunkter på allmennlegenes diskusjonsforum Eyr tidligere i dag. Hun ble i 2008 kåret til årets nordlandsdoktor.

Anette Fosse
  1. NEL gir oss oppdatert kunnskap med relevans til norsk hverdag og bidrar til kunnskapsbasert praksis. Oppslagsverket brukes aktivt i hverdagshelsetjenesten i alle nivåer i helsetjenesten, i alle faggrupper og av studenter og utdanningskandidater.
  2. NEL fungerer dermed som et potent samhandlingsverktøy. NEL er bygget opp med utgangspunkt i pasientens problem og formidler utrednings- og behandlingsforløp som er relevant for alle nivåer. Tyngdepunktet i NEL er der de fleste helsekontakter befinner seg og der de fleste helseavgjørelser tas: i førstelinjen, men med linker til mer spesialisert/spisset kunnskap. NEL jobber nå med utvidelse i forhold til organspesialisters behov.
  3. Studenter, turnusleger og andre helsefagfolk under utdanning lærer å bruke NEL, og tar med seg dette inn i evt sykehusarbeid dersom de havner der. Dette bidrar til felles faglig virkelighetsforståelse og styrker breddekompetanse og samhandling.
  4. Tilgangen til NEL via Helsebiblioteket har vært en inngangsport til å bruke Helsebibliotekets andre tjenester for helsepersonell som vanligvis ikke oppsøker akademiske nettsider. Jeg trodde dette var en ønsket og positiv bieffekt som stemte med Helsebibliotekets målsetting.
  5. Helsebiblioteket og Kunnskapssenteret er offentlig finansierte kunnskapsbanker som skal arbeide for hele helsetjenesten. De marginaliserer seg nå ift grunnmuren i helsepyramiden. De har i utarbeidelsen av anbudspapirene ikke kartlagt hvilken kunnskap og hvilke tilganger som er nyttig for brukerne i de nederste 70% av helsepyramiden. For å si det med Halvdan Sivertsen: ”Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden”.
  6. Bibliotektjenesten er ment å være et lavtersketilbud åpent for alle uavhengig av økonomi og organisasjonsplassering. Den typen kunnskap NEL representerer må finnes som et lett tilgjengelig, gratis verktøy for helsepersonell (og pasienter). En viktig forutsetning for nytteverdien er at kunnskapen som skal anvendes er linket og samordnet med norsk helsevesens organisering og behandlingskultur. Norge er et lite land og norsk er et lite språk, men desto viktigere i norsk hverdag. Det er antagelig ikke marked for mer enn en aktør på dette feltet. Dermed er det uhensiktsmessig å basere NEL og lignende tjenester på anbud og kommersielle modeller.
  7. Helsevesenet i Norge lider av en gjennomgående, strukturell, helseskadelig ubalanse mellom nivåene. HOD, Hdir, Kunnskapssenteret, Helsebiblioteket og Norsk Helsenett er alle tungt sammenvevd med RHFene. Spesialhelsetjenesten er internaliserte, tunge premissgivere i alle beslutningsprosesser. Kommunenivået finnes riktignok på noen av organisasjonskartene, men er nærmest usynlig i organisasjonene og i praktisk hverdag.
  8. NEL-saken er et eklatant eksempel på den helseskadelige ubalansen, og er bare en av mange lignende avgjørelser der toppen av pyramiden (både faglig, administrativt og politisk) ikke oppsøker og lytter til de nederste 70% av pyramiden. Dette er en av de største truslene mot et sunnere, mer effektivt helsevesen generelt og mot Samhandlingsreformen spesielt.

Si din mening her!