Intervju

Nevrasteni - en historie

Nevrasteni er en medisinsk diagnose som sjelden brukes i dag, men som ble forklart som mangel på nervekraft. Sykdommen har likhetstrekk med nåtidens tilstander som kronisk utmattelsessyndrom og utbrenthet. Her forteller lege Kristine Lillestøl om historien til den mye brukte diagnosen.

Raske endringer, store krav og en strøm av informasjon blir gjerne sett på som forklaringen på stress og helseproblemer i befolkningen. Men er tilstander som utbrenthet, utmattelsessykdommer og muskelsmerter typisk for vår tid? Kanskje er nevrasteni - en ofte brukt diagnose på 1800-tallet og utover på 1900-tallet - noe av det samme?

Kristine Lillestøl er utdannet lege og har i mange år interessert seg for medisinsk historie. Hun har arbeidet med et postdoktorprosjekt om diagnosen nevrasteni i norsk medisinsk historie fra omtrent 1880 og fram til i dag. I dette intervjuet forteller hun om sykdommens historie, og hvilke likhetstrekk diagnosen har med nåtidens helseplager.

lillest0xf8l_kristine_1920x1080.jpg
Kristine Lillestøl er lege og interessert i medisinsk historie. - Nevrasteni ble sett på som en nervesvekkelse, tap av kraft og mangel på energi til nervecellene, sier hun.

Forbeholdt middelklassen

Nevrasteni som medisinsk diagnose ble først gjort kjent av en amerikansk lege, George Miller Beard, rundt 1870. Den ble også etterhvert benyttet i Norge og ble en vanlig diagnose å stille.

- Det er beskrevet mange symptomer på nevrasteni. Men de viktigste er utmattelse, søvnproblemer av ulike slag, nedsatt arbeidsevne, hodepine, mage-tarmplager, hjertebank, angst, seksuell impotens og smerte, forteller Lillestøl til NHI.no.

I USA var det gjerne mennesker i den øvre middelklassen som fikk diagnosen. Beard mente at han selv hadde denne tilstanden, og at det først og fremst rammet hjernearbeidende menn.

- Dette er interessant, for i Norge ser det ut til at alle kunne få denne diagnosen. Både kvinner og menn og også barn og tenåringer. Vi finner diagnosen mange steder i landet, så det ser ikke ut til at legene gjorde forskjell på folk i Norge. Mens nevrasteni var en urban tilstand i USA, viser kildene fra Norge at diagnosen ble brukt både på kysten og på landsbygda, forteller Lillestøl.

Legene i Norge reserverte altså ikke diagnosen for kjønn og enkelte samfunnslag. Og nevrasteni var en mye brukt diagnose fra 1880 til 1930.

- I USA var nok nevrasteni en statussykdom i starten og var forbeholdt eliten - de som drev med «overdrevent hjernearbeid». I Norge ser det ut til at tilstanden i mindre grad var en statussykdom. Det er også lite fokus på kjønn og klasse i Norge, man er mer opptatt av det medisinske, forteller Lillestøl.

George-Miller-Beard_1920x1080.jpg
Nevrasteni som medisinsk diagnose ble først gjort kjent av en amerikansk lege, George Miller Beard, rundt 1870.
Neste side