Intervju

Norske forskere kan ha funnet en måte å behandle Alzheimers sykdom

Det finnes ingen kur mot Alzheimers. Men norske forskere kan nå ha gjort et gjennombrudd i behandlingen.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Alzheimers sykdom er den hyppigste formen for demens i Norge og utgjør cirka 60 prosent av alle tilfellene av demens.

Alzheimers sykdom påvirker mennesker på ulike måter. Sykdommen utvikler seg langsomt helt fra starten av, og noen av symptomene inkluderer hukommelsestap, forvirring, desorientering og dårlig dømmekraft.

Det finnes ingen kur mot sykdommen, men i en ny studie publisert i det internasjonale tidsskriftet Nature Neuroscience, foreslår forskerne en ny måte å behandle Alzheimers sykdom på.

Studien er ledet av dr. Evandro Fei Fang ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus og kollegaen Dr. Vilhelm Bohr ved National Institute on Aging i USA. Flere norske forskere også involveret i studiet: Prof. Hilde Nilsen, prof. Tormod Fladby, og dr. Sofie Lautrup.

Vil la cellene rense seg selv bedre

Forskerne har gjennom denne studien sett at det skjer en opphopning av avfallsstoffer i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Dette fører til at hjerneceller dør. De mener det er mulig å stanse sykdommen ved å stimulere cellenes system til å rense seg selv.

Dr. Evandro Fei Fang har ledet studien og sier til NHI.no at de har fått ny kunnskap om årsaken til Alzheimers gjennom en såkalt kryssart-studie.

- Kort sagt brukte vi hjernevev fra døde Alzheimers-pasienter, og sammenlignet med normale kontrollhjerner. Vi så stor akkumulering av skadede mitokondrier i de patologiske områdene hos Alzheimers-pasientene, forteller han.

Mitokondrier spiller en viktig rolle for nervecellers overlevelse og funksjon. Mitokondrier er cellenes energifabrikk.

Det skjer altså en opphopning av ødelagte mitokondrier i hjernen til Alzheimers-pasienten. Dette igjen fører til et økt stressnivå i cellene – et stress som kan føre til at nerveceller (nevroner) blir dysfunksjonelle og dør.

«Dette gjelder også en type hjerneceller kalt mikroglia, som utgjør en viktig del av hjernens forsvar mot betennelse. Renselsesprosessen av mitokondrier i cellene kalles mitofagi», skriver UiO i en beskrivelse av studien på sine nettsider.

I den nye studien argumenterer forskerne slik:
- Hvis vår hypotese er riktig, skal det gå an å behandle Alzheimers ved å rense hjernen for skadede mitokondrier, sier Dr. Fang. Det er altså dette som kalles mitofagi.

- For å teste denne hypotesen gjorde vi forsøk på Alzheimers-modeller av rundorm og mus. Ved å øke mitofagi ble tapet av minne i disse forsøksdyrene mindre, forklarer han.

Neste side