Intervju

Norske forskere kan ha funnet en måte å behandle Alzheimers sykdom

Det finnes ingen kur mot Alzheimers. Men norske forskere kan nå ha gjort et gjennombrudd i behandlingen.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Alzheimers sykdom er den hyppigste formen for demens i Norge og utgjør cirka 60 prosent av alle tilfellene av demens.

Alzheimers sykdom påvirker mennesker på ulike måter. Sykdommen utvikler seg langsomt helt fra starten av, og noen av symptomene inkluderer hukommelsestap, forvirring, desorientering og dårlig dømmekraft.

Det finnes ingen kur mot sykdommen, men i en ny studie publisert i det internasjonale tidsskriftet Nature Neuroscience, foreslår forskerne en ny måte å behandle Alzheimers sykdom på.

Studien er ledet av dr. Evandro Fei Fang ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus og kollegaen Dr. Vilhelm Bohr ved National Institute on Aging i USA. Flere norske forskere også involveret i studiet: Prof. Hilde Nilsen, prof. Tormod Fladby, og dr. Sofie Lautrup.

Vil la cellene rense seg selv bedre

Forskerne har gjennom denne studien sett at det skjer en opphopning av avfallsstoffer i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Dette fører til at hjerneceller dør. De mener det er mulig å stanse sykdommen ved å stimulere cellenes system til å rense seg selv.

Dr. Evandro Fei Fang har ledet studien og sier til NHI.no at de har fått ny kunnskap om årsaken til Alzheimers gjennom en såkalt kryssart-studie.

- Kort sagt brukte vi hjernevev fra døde Alzheimers-pasienter, og sammenlignet med normale kontrollhjerner. Vi så stor akkumulering av skadede mitokondrier i de patologiske områdene hos Alzheimers-pasientene, forteller han.

Mitokondrier spiller en viktig rolle for nervecellers overlevelse og funksjon. Mitokondrier er cellenes energifabrikk.

Det skjer altså en opphopning av ødelagte mitokondrier i hjernen til Alzheimers-pasienten. Dette igjen fører til et økt stressnivå i cellene – et stress som kan føre til at nerveceller (nevroner) blir dysfunksjonelle og dør.

«Dette gjelder også en type hjerneceller kalt mikroglia, som utgjør en viktig del av hjernens forsvar mot betennelse. Renselsesprosessen av mitokondrier i cellene kalles mitofagi», skriver UiO i en beskrivelse av studien på sine nettsider.

I den nye studien argumenterer forskerne slik:
- Hvis vår hypotese er riktig, skal det gå an å behandle Alzheimers ved å rense hjernen for skadede mitokondrier, sier Dr. Fang. Det er altså dette som kalles mitofagi.

- For å teste denne hypotesen gjorde vi forsøk på Alzheimers-modeller av rundorm og mus. Ved å øke mitofagi ble tapet av minne i disse forsøksdyrene mindre, forklarer han.

Må vite årsaken til sykdommen

- Kan du fortelle om dagens behandling av Alzheimers?

- Det finnes fire legemidler tilgjengelig for behandling av Alzheimers sykdom i dag. Alle de fire stoffene virker ved å hemme nevrotransmittere. Det siste stoffet, memantin, ble godkjent i EU i 2002. Dette er medisiner som i en mild grad kan gi en forbedring, men ingen av medikamentene kan stoppe eller reversere sykdommen. Det finnes for tiden ingen kur for Alzheimers, sier Dr. Fang.

- I dag er det ingen kur mot Alzheimers - på hvilken måte kan funnene fra studien gjøre endringer?

- Den riktige måten å kurere en sykdom på er å utvikle medisiner rettet mot årsaken til sykdommen. I dag er det ingen enighet om årsakssammenhengen til Alzheimers, forteller Dr. Fang.

Han forklarer at tidligere forskning har sett på sammenhengen mellom plakk, betennelser og manglende energiomsetning i hjernen. Legemidler har fokusert på inflammasjon og proteinene amyloid beta og Tau, og nesten alle har feilet i kliniske tester.

- Derfor tror vi at den riktige måten å finne en effektivt medisin mot Alzheimers på, er først å avdekke de virkelige årsakene til Alzheimers. Som sagt, vi tror at akkumulering av skadede mitokondrier via defekt mitofagi er en viktig årsak til Alzheimers (i tillegg til amyloid beta, Tau og betennelse). Utvikling av legemidler rettet mot alle disse fire hovedårsakene til Alzheimers, som fungerer sammen, kan virke effektivt i behandlingen av Alzheimers, forklarer han.

Forskerne bak studien er sikre på at defekt mitofagi vil være viktig kunnskap i Alzheimers-sammenheng – og at målrettede tiltak for å øke mitofagi vil være en ny terapeutisk strategi for Alzheimers.

- «Avfallsstoffer» i hjernen er viktige i denne sammenheng. Hva med kostholdet - hvilken type mat kan påvirke dette på en positiv måte?

- Studier fra laboratoriene tyder på at både det å faste og å ha et sunt kosthold forbedrer minnetapet i Alzheimers-musene. Det er veldig interessant at vi finner noen forbindelser i vanlig mat - for eksempel granatepple - som kan hemme hukommelsestapet i Alzheimers-dyrene ved å rense avfallsstoffer, forklarer Dr. Fang.

Kosthold og trening

Gruppen ved UiO og Ahus er en del av et internasjonalt team av forskere fra henholdsvis USA, Storbritannia, Danmark og Hellas. De går nå videre med kliniske studier som skal teste ut funnene på mennesker. Forsøkene vil foregå i Danmark, og for tiden rekrutteres det bare frivillige fra Danmark.

I Danmark vil forskere sjekke om stimulering av mitofagi har effekt hos pasienter med Alzheimers
- Vi er veldig spent på dette. Hvis en «forbindelse» viser effekt og lav toksisitet, tar det vanligvis mer enn 5 år å fullføre de tre kliniske forsøksstadiene. Det er utfordrende, men la oss håpe det beste, sier Dr. Fang.

- Kan denne forskning fortelle oss hva vi kan gjøre for å hindre Alzheimers?

- For personer som genetisk er disponert for Alzheimers, kan det være vanskelig å forhindre sykdommen – det er iallfall slik vi forstår sykdommen i dag. Men for de fleste tror vi et sunt kosthold, fornuftig trening, i tillegg til et aktivt sosialt nettverk og gode familieforhold uten tvil er gode måter opprettholde en sunn hjerne på, avslutter Dr. Fang.

 

Kilder

Referanser

  1. Fang EF, Hou Y, et.al. Mitophagy inhibits amyloid-β and tau pathology and reverses cognitive deficits in models of Alzheimer's disease.. Nat Neurosci. 2019. DOI:10.1038/s41593-018-0332-9 DOI
  2. Kingwell K. Turning up mitophagy in Alzheimer disease. Nature Reviews Drug Discovery 2019. www.nature.com
  3. Fang EF. Mitophagy and NAD+ inhibit Alzheimer disease. Autophagy 2019.