Nyhetsartikkel

- Også i Norge er det barn som ikke spiser seg mette

Selv i et av verdens rikeste land blir det stadig flere fattige. Hva betyr det for barnas helse å leve under fattigdomsgrensa i Norge?

I dag lever 78 000 barn i fattigdom i Norge. Mens gjennomsnittsnordmannen får mer å rutte med, er det stadig flere som lever under fattigdomsgrensa. Dette gjelder i størst grad barnefamilier. Selv om det å være fattig i Norge sjelden handler om ikke å ha mat på bordet, men at barna ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre, er det også i Norge barn som ikke kan spise seg mette.

- Matknapphet rammer forbausende mange selv i rike land. Dette er også reelt i Norge, selv om vi ikke vet hvor omfattende det er. Men vi vet at barn opplever at om man spiser kveldsmat en dag, er det ikke sikkert de kan spise frokost morgenen etter, sier Henrik Daae Zachrisson (bildet under), seniorforsker ved Atferdssenteret i Oslo, til NHI.no.

Selv om mange har tilgang på de mest nødvendige forbruksvarene blant barn i fattige familier, handler den norske fattigdommen gjerne om utenforskap, skam og eksklusjon. Men også risiko for dårligere helse, både fysisk og mentalt.

Men først: hva defineres som fattigdom i Norge?

Hvor går grensa?

Henrik Daae Zachrisson

Generelt defineres fattigdom som manglende økonomiske forutsetninger for å kunne leve et fullverdig liv. Det blir satt en fattigdomsgrense, og de som ligger under denne grensen, blir definert som fattige.

I Norge er det vanlig å definere fattigdom basert på EUs kriterier for lavinntekt. En familie defineres som fattig hvis husholdningsinntekten i tre påfølgende år ligger under 60 prosent av landets medianinntekt (etter justering for familiestørrelse). I Norge gir dette en fattigdomsgrense på 380 500 kroner for en familie med to voksne og to barn for perioden 2009-2011. Husholdninger med inntekt under denne grensen vil klassifiseres som fattige.

- I Norge har antall fattige lenge vært stabilt på 7-8 prosent av befolkningen. Men de siste årene har antall barn som er fattige, økt. Økningen er størst blant ikke-vestlige innvandrerfamilier, sier Zachrisson.

Innvandrerbarn fra familier med vedvarende lavinntekt tilhører som oftest familier med en svak yrkestilknytning, hvor det er mange familiemedlemmer å forsørge, ifølge SSB.

- Det er grader av fattigdom, og det er store variasjoner. Noen havner litt under grensen og andre mye over. Siden fattigdom regnes ut fra en medianinntekt, kan større inntekstforskjeller føre til at det også blir flere fattige, sier Zachrisson.

Neste side