Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Ved type 1-diabetes mangler kroppen insulin. Insulin er det sentrale hormonet som styrer omsetningen av sukker (glukose) i kroppen og som holder blodsukkeret på et stabilt nivå. Insulin produseres i bukspyttkjertelen.
Jakten på nye behandlingsformer ved type 1-diabetes gjør at det forskes mye på dette området. Det finnes flere lovende studier på bruk av stamceller, på transplantasjoner, og på muligheten for å utvikle insulinpumper som skal måle blodsukker og automatisk dosere insulin ved behov – en kunstig bukspyttkjertel.
Type 1-diabetes er en sykdom som med dagens behandlingsalternativer ikke lar seg kurere. Det skyldes at kroppens immunforsvar går til angrep på kroppens egne insulinproduserende celler (de Langerhanske øyer), og utsletter disse slik at det blir mangel på insulin. Type 1-diabetes er altså en autoimmun sykdom.
Transplantasjon av insulinproduserende celler
Dersom man forsøker å transplantere ansamlinger av insulinproduserende celler (såkalte øyceller, jfr. Langerhanske øyer) fra en donor, vil kroppens immunforsvar ødelegge disse også. Friske mennesker har ca. en million fungerende hormonproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen, hver av disse består av ca. 1000 betaceller som er de cellene som lager insulin. Ved type 1 diabetes blir disse øycellene (inklusive betacellene) ødelagte. Dersom vi kunne gjenopprettet øycellene, ville vi kunne kurere sykdommen. Øyceller for transplantasjon er lite tilgjengelig; de må hentes fra en donor innen åtte timer etter donorens død.
