Pass opp for slag nummer to

Det viser en studie publisert i Neurology – det medisinske tidsskriftet for American Aacademy of Neurology.

Hjerneblødning er årsak i 10-15 prosent av tilfellene av hjerneslag, mens blodpropp i blodårer i hjernen er årsaken i 80-85 prosent.

Les også: Dette er hjerneslag

Snart nye retningslinjer

I Norge regner man med at omtrent 12.000 nordmenn får hjerneslag hvert år og at det lever rundt 50.000 mennesker som har gjennomgått et slag.

I mange av tilfellene er blodproppene så små at det oppløses av seg selv igjen ganske fort. Hjernen tar derfor ikke skade på sikt, men opplever bare en periode med manglende blodforsyning og oksygen. Symptomene vil da forsvinne innen 24 timer. Dette kalles Transitorisk Iskemisk Atakk (TIA) – på norsk brukes ofte betegnelsen ”drypp”.

Norske retningslinjer fastslår at alle slag-pasienter henvises til øyeblikkelig hjelp ved slagenhet. En slagenhet er en sengepost spesielt innrettet på behandling og rehabilitering av personer med akutt hjerneslag. Ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok anbefales det at alle med TIA skal få acetylsalisylsyre (albyl-E) ved første kontroll, og henvises raskt til spesialistvurdering. En ekspertgruppe er forøvrig i ferd med å avslutte arbeidet med nye retningslinjer for behandling av både slag og TIA.

Stor risiko

- Studien vår viser behovet for at de som opplever et ”drypp” straks blir innlagt på sykehus, siden risikoen for å blir rammet av et kraftig slag rett etterpå er stor, sier Peter Rothwell ved Universitetet i Oxford i en nyhetsmelding fra American Aacademy of Neurology. I undersøkelsen deltok 1 247 mennesker som hadde fått et ”drypp” eller et mindre slag. Forskerne delte pasientene inn i tre grupper: De som fikk et slag nummer to etter seks, tolv og 24 timer etter det første ”dryppet”.

Forskerne begynte å telle timer idet personen opplevde symptomer på slaget. Studien viser at etter seks timer økte risikoen for å få slag nummer to med 1,2 prosent. Etter tolv timer økte risikoen med enda en prosent og etter 24 timer økte risikoen med fem prosent.

Rothwell forteller at i de tilfellene der slag nummer to oppstår i løpet av den første uka, inntreffer halvparten av disse i løpet av de første 24 timene etter den første forvarselen i form av et mindre slag eller ”drypp”. Studien viser at av disse er halvparten svært alvorlige.

Mer kunnskap til alle

Hjerneslag har også vært et stort tema i Stockholm, der European Stroke Conference (ESC) nylig gikk av stabelen. Her var hovedbudskapet at folk flest må få langt mer kunnskap om typiske symptomer på slag. En viktig måte å forebygge funksjonsnedsetting og komplikasjoner i forbindelse med slag, er at pasientent får hjelp innen noen timer.

- Vi har i dag effektive behandlingsmetoder som gjør at slagpasienter som kommer til sykehuset innen 4,5 timer i prinsippet kan bli friske, problemet er at mange ikke kjenner symptomene og ringer ambulansen i tide, sier Nils Wahlgren, professor ved Karolinske Institutet og en av medarrangørene av ESC.

En enkel måte å redde liv på er at flere lærer seg tre punkter som kjapt kan identifisere et slag:

• Hvis vedkommende forsøker å le, henger ikke den ene munnviken med.
• Hvis vedkommende forsøker å holde armene rakt fram, faller den ene ned.
• Et forsøk på å si en enkel setning som ”det er fint vær i dag” mislykkes.

Vil du vite mer?

• Hjerneslag, forebygging og risiko
• Å leve med hjerneslag
• Opptrening etter hjerneslag
• Forebygging - noen råd