Intervju

Senskader etter hjernerystelse

Mange barn kan få en hjernerystelse i oppveksten og i de fleste tilfellene går det fint. Men enkelte kan få langvarige plager. – Håndteringen av hjernerystelsen kan være avgjørende for hvordan det går med barnet senere, sier Anine Pernille Strand-Saugnes i Statped, avdeling for ervervet hjerneskade.

Hjernerystelse skyldes vanligvis et slag mot hodet som "ryster" hjernen på innsiden av hodeskallen. Dette er en veldig vanlig hendelse, en antar det skjer hos 50 av 100.000 personer per år, og barn er mest utsatt.

De aller fleste hjernerystelser går over av seg selv.

Men noen får langvarige plager. Senfølger etter mild ervervet hjerneskade eller hjernerystelse kan være hodepine, svimmelhet, psykiske forstyrrelser, konsentrasjonsvansker eller reduserte intellektuelle funksjoner.

Senskader etter en hjernerystelse

Ifølge Anine Pernille Strand-Saugnes i Statped er det mer oppmerksomhet rundt disse langvarige plagene i dag enn tidligere. Forskning viser at en hjernerystelse kan være langt mer kompleks for den enkelte enn hva man antok for noen tiår tilbake.

For omtrent 10 prosent av de som får en hjernerystelse, vil ett- eller flere av symptomene på hjernerystelse vedvare utover det antatt normale bedringsforløpet som er tre måneder. Denne tilstanden kalles post commotio syndrome (PCS).

- Det vil si utfordringer knyttet til ulike funksjoner, og man blir lett sliten og trett. Noen kan også få hodepine, blir følsomme for lys og lyd og får hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker, nedsatt oppmerksomhet og innlæringsvansker, forteller Strand-Saugnes.

- Noen kan også få søvnen forstyrret og få emosjonelle reaksjoner, at de får en litt endret personlighet, blir irritable eller triste. Det arter seg veldig ulikt fra person til person, sier hun, og presiserer at alle skader på hjernen vil oppleves ulikt for den enkelte, det handler om biologi og hvordan vi er som mennesker.

Men også hvordan skaden har utartet seg. Noen få vil altså få vedvarende symptomer.

Neste side