KvalitetssjekkKronisk kuldeagglutininsykdom (CAD) er en sykdom i beinmargen.
Dette er en lidelse som kan være svært inngripende for den som er rammet. Det blir vanskelig å bevege seg utendørs om vinteren. Selv litt kulde kan gi store plager.
Sykdommen var lenge ukjent, men ny, norsk forskning har nå funnet ut hva den skyldes og hvilken behandling som virker.
Antistoff i blodet
Mennesker som lider av CAD har et antistoff i blodet som aktiveres ved kulde.
Ulla Randen er patolog og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin.
– Har du denne sykdommen vil antistoffet binde seg til overflaten på røde blodlegemer ved temperaturer lavere enn 37 grader. Dette medfører at blodlegemene klumper seg sammen - de agglutinerer, sier Randen.
Dette forhindrer at blodet passerer fritt og man blir hvit, kald og vond typisk på fingertuppene, øreflippen og nesetippen.
– Men dette er ikke endelig. Når blodet fraktes videre inn i varmen - videre i kroppen - løses klumpene opp igjen: antistoffet slipper de røde blodlegemene.
Dessverre er det ikke uten konsekvenser:
– De røde blodlegemene som har klumpet seg, får en merkelapp på seg som sier til leveren og milten at de må destruere det røde blodlegemet, forklarer Randen.
Leveren og milten ødelegger de røde blodlegemene. Dermed blir pasienten blodfattig.
– Derfor er anemi også et symptom på denne sykdommen. Halvparten av alle pasientene må ha blodoverføring, sier Randen.
Forringer livskvaliteten
Sykdommen kan være svært plagsom og gå kraftig ut over livskvaliteten.
– Vi hører historier der man må bruke sko som er to nummer for store slik at de kan ha flere par med sokker i. Noen må bruke votter når de skal åpne kjøleskapsdøra fordi de reagerer så kraftig på kulde. Å ha behov for blodoverføringer griper inn i livet og hverdagen. Det forringer livskvaliteten deres mye, sier Randen.
– Hvordan beskriver pasienten ubehaget?
– Huden som eksponeres blir blålig, hvit og smertefull fordi det ikke er nok blodgjennomstrømning. Veldig sjelden kan en del av øreflippen bli svart og den dør. Med anemien blir man trøtt og sliten. Alt dette gjør at man unngår kulden.
Noen forteller om at de trenger å bruke handikapparkering for å komme nærmest mulig inngangen på et kjøpesenter. Man kan ikke gå på ski eller være ute når det er kaldt.
Antistoffene reagerer ulikt
Det er gjerne eldre personer som får CAD, median alder er 67 år når de får diagnosen. Men også folk i 40-årene blir diagnostisert med CAD.
– Da har du gjerne etablert deg med familie, og det er ikke enkelt å flytte til varmere strøk selv om det ville hjulpet. De må lære seg å håndtere symptomene, og med behandling blir det veldig mye bedre, sier Randen.
Jo kaldere det er, jo mer symptomer har pasienten. Likevel er dette avhengig av egenskapene til antistoffene til hver enkelt, og det er altså ulikt hvor hardt man blir rammet. De som har et antistoff som reagerer ved 15 grader, er ikke like hardt rammet og plaget som de som har et antistoff som reagerer ved 31 grader.
Men likt for alle: Symptomene kommer når det er kaldt. Og helt motsatt: Når man har feber, får de en forverring av tilstanden.
Sykdommen oppdages ved at man får hvite fingre og smerter, men mange kan ha hvite fingre uten at de har CAD.
– Hvis pasienten er blodfattig i tillegg, skal man utredes ytterligere, sier Randen.
Ny diagnose
Pasientene med denne sykdommen fikk tidligere flere ulike diagnoser og behandlinger. Noen kunne få høre at de hadde en betennelse, en autoimmun sykdom eller en lymfekreftdiagnose. De har fått behandling, men det har ikke virket.
Det er først de senere årene at dette er anerkjent som egen sykdom, nå står diagnosen på Verdens helseorganisasjons liste over sykdommer.
– Tidligere ble sykdommen kalt idiopatisk - at symptomene oppstår uten at man kjenner årsaken til det. Men alt har jo en årsak, sier Randen.
I forskningsprosjektet hun har deltatt i, har de samlet beinmargsprøver fra norske pasienter.
Det er ikke mange pasienter som har denne sykdommen – omtrent 100 personer per i dag. Miljøet er oversiktlig og lite.
Fra beinmargsprøvene har forskerne sett på én enkelt celle av gangen. Til det brukte de en metode som kalles flow cytometri – en metode som gjør at de kan gjenkjenne ulike celletyper og telle dem. Dermed kunne de se at dette var egne kloner eller grupper av identiske immunceller.
Forskerne gjorde også genetiske analyser for å sjekke at antistoffet er det samme i disse klonene, og kunne fastslå at de skiller seg fra klonene i andre typer lymfekreft og reaktive tilstander, altså er det en egen sykdom.
Behandlingen
Randen og hennes kolleger har altså forsket seg fram til at dette er en egen sykdom, de har også funnet en behandling som er effektiv.
En type immunterapi har vist seg å ha god effekt for mange. Dette er et legemiddel som heter rituksimab, og som tar bort symptomene.
I kombinasjon med dette, kan pasienten få cellegift for å fjerne klonen.
De norske forskerne har gjort flere studier på pasienter også med internasjonale samarbeidspartnere fra blant annet Italia og Tyskland.
– Vi har prøvd forskjellige varianter og kan ikke gi kraftig behandling til alle, men vi har funnet en kombinasjon der Rituksimab tar bort symptomene og cellegift fjerner klonen, forteller Randen.
Dette gir en respons hos opptil 70 prosent av pasientene.
