Nyhetsartikkel

Skal lettere påvise risiko for spiserørskreft

- Halsbrann og sure oppstøt skyldes at magesyre kommer opp i spiserøret og er en viktig årsak til kreft, sier forsker og overlege Eivind Ness-Jensen. Han står bak en nyutviklet kalkulator som kan forutsi risikoen for å utvikle spiserørskreft, og fortelle hvem som trolig aldri vil få sykdommen.

Spiserørskreft er en sjelden kreftform, men som likevel har økt voldsomt de siste 30 årene. Spesielt øker kreftformen hos eldre menn med høy KMI.

Eivind Ness-Jensen er overlege innen fordøyelsessykdommer på Sykehuset Levanger og forsker ved HUNT Forskningssenter, NTNU. Han har i forbindelse med sitt forskningsarbeid benyttet HUNT-materiale og undersøkt dødelighet blant deltagere som plages med halsbrann og sure oppstøt.

En sjelden sykdom

Ness-Jensen fant en økt dødelighet av kreft i spiserøret for de som oppga at de hadde disse plagene.

- Spiserørskreft er en sjelden sykdom. Det er omtrent 400 nyoppdagede tilfeller i Norge i året. 300 av disse tilfellene er en kreftform som er knyttet til halsbrann og sure oppstøt, forteller han til NHI.no

- Men det er en voldsom økning i nyoppdagede tilfeller. Spesielt blant menn, som i større grad enn kvinner har bukfedme. Fettet rundt magen skaper et mekanisk trykk oppover og magesyren presses opp til spiserøret.

Han forteller at magesekkinnholdet inneholder enzymet pepsin som aktiveres under de sure forholdene i magesekken. Hvis pepsin og syre kommer opp i spiserøret, kan dette irritere og gjøre skade. Over lang tid vil det kunne føre til kreft. Slimhinnene i spiserøret er ikke laget for å tåle pepsin og syre.

- Men de fleste med sure oppstøt og halsbrann får ikke kreft, og de aller fleste trenger ikke bekymre seg for dette, presiserer Ness-Jensen.

Utviklet en ny kalkulator

Likevel er det viktig å finne de som er i høyrisikogruppen. Ness-Jensen og kolleger har derfor utviklet en kalkulator. Ved hjelp av enkle faktorer som kjønn, alder, plager med halsbrann og sure oppstøt, vekt og røyking kan kalkulatoren beregne risikoen for å utvikle spiserørskreft.

– Resultatene kan gi en pekepinn på om det er riktig av fastlegen å henvise pasienten videre til sykehus for gastroskopi-undersøkelse, sier han.

- Vi ønsker å finne forstadiene til kreft. Dette er en sykdom som ofte påvises på et sent stadium, og da er prognosene dårlige. Oppdager vi det tidlig, er prognosene gode og en kan bli operert og kurert. Eller vi kan behandle pasienten med syredempende medisiner og følge med på utviklingen, sier han.

Men Ness-Jensen mener kalkulatoren er et minst like viktig redskap for å utelukke spiserørskreft.

- De færreste med sure oppstøt og halsbrann får denne type kreft, selv om det er en risikofaktor. Om de andre risikofaktorene ikke er til stedet, kan vi nærmest si med sikkerhet at vedkommende ikke har kreft eller vil utvikle dette. Er du unge kvinne, normalvektig, ikke-røyker, men har halsbrann - er det ikke økt risiko for spiserørskreft, sier han.

- Poenget med kalkulatoren er å fortelle om pasienten har lav eller ingen risiko eller høy risiko for å utvikle spiserørskreft. Hvis kalkulatoren viser at du har lav risiko, kan vi nesten med sikkerhet si at du ikke får kreft. Å dempe bekymring er også viktig, sier Ness-Jensen.

Kan gjøre tiltak selv

For å unngå spiserørskreft vil det være viktig å minimere forekomsten av halsbrann og sure oppstøt.
- Å gå ned i vekt og slutte å røyke er de viktigste forebyggende tiltakene, sier Ness-Jensen.
- Går du ned i vekt og slutter å røyke, vil plagene ofte forsvinne, sier han.

Spiserørskreft er altså nok en sykdom som er koblet til vekt og røyking. Og som det er mulig å gjøre noe med selv.

Levanger-forskeren presiserer at de fleste sliter med halsbrann av og til, etter for eksempel inntak av alkohol og fet julemat. Skal plagene gi en økt risiko for kreft, må pasienten ha disse plagene hyppig over mange år.

Symptomene på spiserørskreft er svelgevansker, vekttap og lav blodprosent.

Ness-Jensen har publisert to artikler knyttet til dette forskningsarbeidet i høyt anerkjente internasjonale tidsskrift for mage-tarmsykdommer, Gut og American Journal of Gastroenterology.

Se lenkene her:

All-cause and cancer-specific mortality in GORD in a population-based cohort study (the HUNT study)

Assessing the Feasibility of Targeted Screening for Esophageal Adenocarcinoma Based on Individual Risk Assessment in a Population-Based Cohort Study in Norway (The HUNT Study)