Intervju

Skeptisk til det meste

Han kritiserer vaksinemotstandere, healere og Snåsamannen. Forfatter, blogger og foredragsholder Gunnar Tjomlid mener vi alle har noe å vinne på å være litt mer skeptisk.

Opphetet debatt

Tjomlid har måttet tåle hard kritikk – på at at han er kritisk. Det har vært både trusler og utskjelling.

- Folk blir sinte. Å være overbevist om at healing eller annen alternativ behandling er virkningsfullt, handler om identitet og egenverdi. Det er lettere å bli sint, enn å innse at man har basert livet sitt på en løgn – eller i det minste mangelfull kunnskap, sier han.

- Det er vaksinespørsmålet som gir den mest opphetede debatten. Vaksinering er noe som angår alle og som veldig mange har et forhold til. Men det er også mange sterke meninger og overraskende mye sinne hvis jeg skriver om tema som aspartam, kosthold eller ADHD - om overdiagnostisering og overmedisinering, forteller Tjomlid.

Han opplevde også mange stormfulle reaksjoner da han kritiserte Snåsamannen.

- Snåsamannen er en helligdom, han er koselig og snill, en mann det ikke er lov til å kritisere, sier Tjomlid.

Han har sagt at det er et sykdomstegn at halvparten av Norges befolkning tror Snåsamannen har overnaturlige evner. Tjomlid kritiserer mediene som ikke stiller kritiske spørsmål.

- Det blir hamret inn gang på gang at han har hjulpet 50 000 mennesker, mens sannheten er at han er blitt oppsøkt av 50 000, sa han til Aftenposten i forbindelse med filmen Margrete Olin regisserte om Snåsamannen. 

- Dette gjør befolkningen dummere og senker terskelen for dokumentasjon, sier han.
Tjomlid mener det er kritikkverdig å akseptere historier og droppe kravet til dokumentasjon.

- Det finnes ikke en eneste dokumentert og offentlig historie om Snåsamannen som krever overnaturlige forklaringer, sier han, etter å kritisk ha gjennomgått de offentlige historiene og påstander om Snåsamannen i denne Bloggposten: Snåsamannen: En systematisk analyse.

- Når folk begynner å tro at det kanskje «er noe mer med Snåsamannen», på tross av hva forskning og vitenskap forteller oss, så er det nærliggende å kanskje også være litt mer skeptisk til vitenskap når det gjelder andre viktige områder som nettopp kosthold, vaksiner og «skolemedisinen». Det er en farlig vei for et samfunn å begi seg ut på. Vi ser for eksempel at i land hvor troen på alternativ behandling står sterkt, er også dødeligheten fra alvorlige sykdommer som kreft høyere. Dette er fordi folk prøver overtroisk behandling først, og når de omsider søker effektiv behandling, er sykdommer kommet for langt. Kunnskapsløshet og overtro tar faktisk liv, noe norske studier på kreftpasienter også har vist.

Forrige side Neste side