Informasjon

Sterk økning i transplantasjonsturisme

Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at stadig flere reiser til andre land for å kjøpe organer og transplantasjon. Risikoen for medisinske komplikasjoner er stor, også for donoren - som ofte selger organ i ren desperasjon og fattigdom.

Transplantasjonsturisme blir mer og mer vanlig.
Transplantasjonsturisme blir mer og mer vanlig.

I følge en artikkel i British Medical Journal (BMJ) fra november 20071, rapporterer Verdens Helseorganisasjon om økende kommersiell handel av organer. Nye tall viser at minst en av tyve av alle transplantasjoner som blir gjort, er et resultat av såkalt transplantasjonsturisme - at den syke reiser til et annet land for å kjøpe organer og transplantasjon.

Pakkepriser og annonser

Annonser med pakkepriser på transplantasjon i andre land florerer, og handelen er økende skriver BMJ.

Det vanligste ved en slik handel, er at den som trenger et nytt organ reiser til utlandet for å foreta transplantasjonen der, men det hender også at donoren blir brakt til det landet som mottakeren bor i, eller at begge møtes i et tredje land. Tall fra Pakistan fra 2005 viser at to tredjedeler av alle transplantasjoner ble regnet å være til mottagere fra andre land. Eksempler på andre land der man vet at organhandel forekommer er Filippinene, India, Bolivia, Brasil, Irak, Israel, Peru, Tyrkia og Columbia.

Større fare for medisinske komplikasjoner

For de som kjøper organer i andre land er faren for medisinske komplikasjoner mye større enn ved transplantasjoner som foregår på normalt og lovlig vis. Blant annet er riskoen for smitte av HIV, Hepatitt B og Hepatitt C større.

Hege Lundin Kuhle, som er leder ved Stiftelsen Organdonasjon, synes denne utviklingen er trist.

- Vi synes det er veldig trist. Det finnes ikke noen gode historier bak disse tallene, og det er heller ikke lov. Vårt mål må være å dekke behovet i eget land. Det bør vi også klare, sier Lundin Kuhle.

Dårlig oppfølging og stor risiko for donor

Risikoen ved å kjøpe organer og transplantasjoner er store, og det gjelder ikke bare for mottakeren.

- Vi anser vårt eget helsevesen som meget bra, og stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på sykehusene der du får kjøpt en slik transplantasjon. Vi er engstelige for pasienten og skjebnen bak dette kjøpet. Donoren i slike salg er mennesker som i desperasjon og fattigdom selger sine organ, og som får en utrolig dårlig oppfølging etterpå. Tilstanden til de som selger nyrer er for eksempel meget dårlig. I tillegg ønsker vi ikke at det skal være penger og økonomi som avgjør om du får et nytt organ. Alle som behøver det skal få, sier Lundin Kuhle.

Kjenner ikke til at nordmenn har kjøpt organer

Stiftelsen Organdonasjon kjenner ikke til tilfeller der nordmenn har kjøpt organer og transplantasjoner i utlandet.

- Vi tror det er meget sjelden eller ikke-eksisterende i Norge. Men vi hører om organhandel i Øst-Europa og frykter det. Derfor må vi gi alle tilbud i sitt eget land. I Norge har vi forholdsvis korte ventetider og ventelister, og en meget god helsetjeneste. En transplantasjon er en alvorlig operasjon, der det blant annet stilles svært høye hygienekrav, og risikoen ved en slik operasjon vil være mye høyere ute, sier Lundin Kuhle.

Viktig å snakke om organdonasjon

For å hindre slik handel er det viktig at både sykehus og enkeltpersoner er godt informert om organdonasjon.

- Vi må utnytte donorpotensialet i eget land. Vi må ha sykehus med leger som har god kunnskap om donasjon, og som er flinke til å snakke med pårørende. Sykehussenger må ikke velges bort av økonomiske årsaker, og folk må få god nok informasjon om donorkort og ta et standpunkt. Der ser vi en veldig positiv utvikling. Folk tør å snakke om organdonasjon og hvordan de stiller seg til dette. Der vi får et nei, er det som regel fra familier der dette temaet aldri har blitt diskutert, sier Lundin Kuhle.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. WHO reports growing commercial trade in transplant organs. BMJ 2007; 335:: 1013.