KvalitetssjekkSissel Overn er urolog ved OvernKlinikken i Hokksund. Det er ikke hun som har operert "Gaute" eller "Thomas" som har opplevd ulike komplikasjoner i etterkant av sterilisering.
Les også:
- Å leve med langvarige smerter etter sterilisering
- Mistet testikkelen som følge av sterilisering
- Hva vet man om sterilisering av menn i Norge?
- Den eneste måten du som kirurg kan unngå komplikasjoner på, er å ikke sterilisere. Det er utrolig store anatomiske forskjeller på menn. Noen ganger leter og leter du etter sædstrengen, men så er det bare en streng på den ene siden. Det er riktignok sjelden, men det forekommer. Dersom pungen er stram og liten, er det ikke så lett å få tak i strengen. Og dersom den er vanskelig å få tak i, blir det gjerne mer smerte og ømhet etterpå, sier Overn.
Hun forteller om en pasient som var inne til sterilisering. På den ene siden gikk det greit. På den andre siden fant hun ikke strengen. Til slutt måtte hun gi opp og lukke såret. Siden forsøkte hun igjen, denne gangen fra lysken. Fortsatt fant hun den ikke.
- Til slutt ble han sendt til sykehus til operasjon. Der fant de ut at han ikke hadde sædleder på den siden.
- Det er ikke alltid så enkelt, sier Overn.
Tidligere studier har vist at én til seks prosent 12 opplever livsvarig ømhet etter sterilisering. En metaanalyse fra 20203 fant at total andel som plagdes med langvarige smerter etter inngrepet, var 15 prosent. 24 prosent opplevde langvarige smerter ved skalpellteknikk, og syv prosent ved ikke-skalpellteknikk. Fem prosent fikk post-steriliserings smertesyndrom.
- Det er en veldig interessant metaanalyse. Men det må bemerkes at studiene i analysen har svært forskjellig observasjonstid, helt ned i to uker. Da kan vi ikke snakke om kronisk smertesyndrom. De fine metodene de beskriver der du får lagt strengen under huden passer godt når pungen er relativt sid, og det er lett å finne sædlederen. Men noen ganger vil ikke en slik metode fungere, sier Overn.
Ingen spesifikk anbefalt metode
- Hva skjer ved en sterilisering?
- Målet er å kutte forbindelsen mellom testikler og prostata, altså sædlederen. Sædvæsken lages i prostata, og den kommer ut som før etter en sterilisering. Men da uten sædceller fordi passasjen til sædcellene kuttes, sier Overn.
- Finnes det en anbefalt metode for sterilisering av menn?
- Tydeligvis ikke. Jeg har sendt e-poster og spurt andre urologer i Norge hvordan de gjør inngrepet. Alle gjorde det forskjellig. Min metode ligner på det som blir kalt ikke-skalpellteknikk. Men det er ikke helt uten skalpell. Man må jo stikke hull på huden. Om det gjøres med skalpell eller med et annet spisst instrument tror jeg ikke gjør store forskjellen. Det er hvor mye vevsskade man gjør som teller. Jeg kutter begge sædlederne gjennom det samme hullet. Andre tar hull fra begge sider. Jeg tror det er mindre risiko for smerter jo mindre man gjør. Men jeg kan ikke skjønne at man kan gjøre inngrepet uten å bedøve innvendig, som noen av artiklene beskriver. Det var alle kollegaene jeg diskuterte dette med, enige i. Uten bedøvelse gjør det vondt, sier Overn.
Ved vanlig skalpellteknikk legges det et snitt på 2-3 centimeter i overkant av pungen på begge sider.
- Det er forskjellen på lite og stort vevstraume som er forskjellen på smerte, tror jeg. Man skulle tro at det var nok å kutte, men man må også lukke de to endene av den overklipte sædlederen og legge vev imellom, slik at de ikke får kontakt og gror sammen igjen, sier Overn.
Hull i huden gir alltid risiko for blødninger og infeksjoner.
- Jeg gir alltid beskjed til pasientene mine om at de må si ifra ved blødninger og smerte, sier Overn.
Hun påpeker at det er veldig varierende observasjonstid i metaanalysen som vi viser til. I en av studiene var det kun to uker. I en annen var det 37 år.
