Stigmatisering og diabetes: Undervurdert i Norge

Jon Haug er spesialist i klinisk psykologi og har jobbet med pasienter som har diabetes type 1 og type 2 siden 1970-tallet. I forskning og behandling av diabetes i Norge, har stigmatisering vært underrapportert, mener han.

 - Å stigmatisere betyr egentlig at man brennemerker et menneske på sviktende grunnlag. Man har mangelfull informasjon om personer og knytter egenskaper de ikke har, til dem. Oftest er dette negative egenskaper, som brukes om diagnoser eller atferd, sier Haug.

Les også vårt intervju med Haug om hans doktorgradsarbeid: Diabetes i kropp og sinn

Skam

Den følelsesmessige kjernen i stigmatisering er skam. Både privat og i ulike sosiale sammenhenger, er skam og stigmatisering nært forbundet.

- Sentralt i stigmatiseringen er at mennesker vurderes og ofte kommenteres på en feilaktig måte. Dette fenomenet har nok ikke vært knyttet i så stor grad til kroppslig sykdom som det er til psykisk sykdom, selv om det er like relevant, sier Haug.

Norske undersøkelser om diabetes og stigmatisering er nesten ikke gjennomført, og et raskt litteratursøk førte kun til èn sykepleieundersøkelse som hadde sett på dette. 

- Dette er merkelig når vi vet hvor viktig det er. Selv har jeg jobbet med pasienter med diabetes i 40 år, og en vanlig årsak til at pasientene har behov for psykologisk assistanse, er at de sliter med situasjonen de har havnet i. Opplevelse av å bli stigmatisert, og misoppfattet av andre er ikke uvanlig. Dette burde antagelig jeg også fokusert mer på i min praksis og forskning, sier Haug.

Les også: Stigmatisering og diabetes type 1