Streng glykemisk kontroll og bukspyttkjertel-funksjon ved nyoppstått diabetes type 1

Til tross for fremskritt innen teknologi, fortsetter ungdom med type 1-diabetes å slite med å nå konkrete mål for langstidsblodsukker - som gir en pekepinn på hvor godt sykdommen er regulert. 

I USA er det færre enn 30 prosent som oppnår målet om et HbA1c nivå (langtidsmåling av blodsukkeret) på mindre enn 7 prosent - som igjen øker risiko for komplikasjoner i hjerte og blodårer.

Påvirker cellene?

Formålet med denne randomiserte, dobbel-blinde studien fra USA publisert i JAMA Network¹ var å undersøke om intensiv overvåking av blodsukkeret påvirket cellene som produserer det blodsukkersenkende hormonet insulin (betacellefunksjonen) i bukspyttkjertelen.

Deltakerne var 113 barn og ungdommer i alderen 7 til 17 år som nylig hadde fått diagnosen diabetes type 1. De ble randomisert til bruk av et automatisert insulintilførselsystem eller standardbehandling med bruk av kontinuerlig overvåking av blodsukkeret.

God glukosekontroll

Resultatene viste at det var ingen signifikant forskjell i C-peptidnivåer 52 uker etter at diagnosen var stilt, mellom intensivbehandlings- og standardbehandlingsgruppene. C-peptid er et mål for egenproduksjon av insulin i betacellene. Høye verdier betyr at det fortsatt er aktivitet i betacellene.

Et gjennomsnittlig blodsukker i målområdet 3,9 til 10,0 mmol/L, målt med kontinuerlig glukoseovervåking, var ved 52 uker 78 prosent med intensiv behandling, sammenlignet med 64 prosent med standardbehandling.

Forskerne konkluderer at hos ungdommer med nylig diagnostisert type 1-diabetes så ga intensiv diabetesbehandling utmerket glukosekontroll, men det påvirket ikke nedgangen i bukspyttkjertelens utskillelse av C-peptid etter 52 uker. Det ser ut til å være en uavvendelig prosess.