Nyhetsartikkel

Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse

Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn (bildet).

Ny, norsk forskning viser at mennesker med høy smertetoleranse oftere får såkalt stumme infarkt og at dette gjerne rammer kvinner.

Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer.

- Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. Tidligere studier viser at omtrent halvparten av de med stumme infarkt ikke har hatt symptomer, mens den andre halvparten har hatt relativt milde symptomer i form av magesmerter, ryggsmerter, tungpust eller annen sykdomsfølelse, forklarer Andrea Milde Øhrn til NHI.no.

Hun er en av flere norske forskere som i en ny studie har sammenlignet smertetoleranse hos personer som har hatt klassiske og stumme hjerteinfarkt.

Forskergruppen består av forskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus. De har sammenlignet smertetoleranse hos personer som har hatt klassiske og stumme hjerteinfarkt og jobber med å forstå stumme infarkt bedre. Nylig publiserte de studien i tidsskriftet Journal of the American Heart Association

- Det er ikke kjent hva som gjør at noen opplever hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. Vi fant i vår studie at personer med stumme infarkt har høyere toleranse for smerte enn de med erkjente infarkt, og at dette delvis kan forklare mangel på symptomer, forteller hun.

- Men denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har fått feil diagnose hos legen.

Testet smertegrensen

hjerteinfarkt

Ifølge Milde Øhrn opplever hvert år omtrent 15 000 mennesker i Norge et akutt, klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter. Trolig rammes en nesten like stor gruppe av stumme hjerteinfarkt i tillegg. Et stumt hjerteinfarkt gir like stor risiko for framtidig hjertesykdom og død som et klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter.

- Det er enda uklart om stumme infarkt har en noe ulik sykdomsmekanisme sammenlignet med klassiske infarkt, og det er ikke gjort studier for å se om behandling kan bedre prognosene. Vi jobber med en studie nå der vi ser på ulikheter i sykdomsmekanisme i små og store kar hos de med erkjente og stumme infarkt, sier hun.

I forbindelse med denne studien undersøkte forskerne omtrent 4850 personer som var inkludert i Tromsøundersøkelsen. Deltagerne ble undersøkt med både elektrokardiografi (EKG) og en smertetest. Sistnevnte er en test som undersøker smerte ved å putte en hånd ned i et kaldtvannsbad. Et gjennomgått infarkt kan i ettertid påvises på EKG, og de som hadde tegn til tidligere infarkt på EKG, men ingen registrert diagnose i sykehusjournaler, ble definert som stumme infarkter.

Jo lengre deltakerne holdt ut smertene ved kaldtvannsbadet, jo høyere toleranse for smerte hadde de.

- Så undersøkte vi hvor lenge de med stumme infarkt holdt ut smertetesten sammenlignet med de med klassiske infarkt, forklarer Milde Øhrn.

Lenke til studien i Journal of the American Heart Association finner du her

Smerte – hva betyr det?

[imported]
[imported]

- Ulik smertetoleranse i befolkningen – hva kan det ha å bety for diagnose og rask behandling i denne sammenhengen?

- Mange har en oppfatning av egen toleranse for smerte, men siden dette er vanskelig å måle objektivt, er det derfor ofte noe leger ikke legger vekt på i vurderingen av pasienter. Vår studie viser at dette er en faktor man ikke må overse. Dersom man har høy smertetoleranse, kan faktisk symptomer på hjerteinfarkt maskeres slik at man ikke får rett diagnose og behandling. En annen forskningsgruppe har også beskrevet at personer med en sterk hemming av smertesignaler, kommer senere til sykehus ved hjerteinfarkt, selv om de faktisk har brystsmerter. Smerte er et av de viktigste symptomene som gjør at folk søker lege, og smerteopplevelse spiller en rolle i folks atferd når de blir syke, sier Milde Øhrn.

Hun forteller at stumme infarkt er en tilstand med høy forekomst og dårlig prognose og som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom sammenlignet med menns.

- Det er bruk for mer forskning på dette feltet, og vår studie er et eksempel på at forskere kanskje må studere andre kjennetegn enn de velkjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom for å beskrive denne gruppen, sier hun.

Overrasket over antallet

Milde Øhrn mener økt oppmerksomhet i forhold til stumme infarkt er viktig.

- Selv om leger er klar over at hjerteinfarkt kan gi seg til kjenne med diffuse og mer vage symptomer, er det likevel slik at det er den stiliserte oppfatningen av hjerteinfarkt som en “mann med sterke brystsmerter”, som er lengst framme i bevisstheten. Vårt arbeid med stumme infarkt er med på å nyansere dette, forteller hun.

Hun forteller at et annet arbeid forskergruppen har gjort, viser foreløpig at det er de kjente hjerterisikofaktorene som høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, lite fysisk aktivitet og diabetes som driver den dårlige prognosen til de med stumme infarkter. - Det er på mange måter gode nyheter, for dette er noe vi kan måle og har god kjennskap til behandling av.

Menn er de som får flest hjerteinfarkt, både kjente og stumme. Men stumme infarkt utgjør en større andel av kvinners hjertesykdom.

- Jeg er overrasket over at vi fant så stor andel stumme infarkt. Jeg mener vi må jobbe for å beskrive dette skjulte folkehelseproblemet som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom dersom vi omsider skal kunne ta hånd om det skikkelig. Dette er en tilstand som er stille i sitt vesen, men dette må vi gi mer oppmerksomhet og forske mer på, sier Milde Øhrn.