Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Diett på instagram
Selv om både kvinner og menn kan utvikle ortoreksi, mener Sleire at unge jenter er en spesielt utsatt gruppe for å utvikle tilstanden. I puberteten legger man gjerne på seg, og befinner man seg i et idrettsmiljø, kan man oppleve at prestasjonene faller. Svært mange følger ulike dietter av ymse kvalitet. Diettene kan ha dårlig faglig kontroll og inspirasjonen blir hentet fra instagram, fitnessblogger og youtube.
- De sosiale mediene er enormt viktig og har stor påvirkningskraft. Det blir en sosial status og om å gjøre å være sunnest på instagram, sier Sleire og påpeker at i motsetning til annen psykisk sykdom, er ikke symptomene på ortoreksi like skambelagt. Det å være sunn er noe opphøyet, maten man spiser blir en del av identiteten og gir deg lykke i livet. Dermed blir det hele også veldig sårbart, forteller hun.
- Dette er en ekstrem trend, man går lengre og lengre i å være sunn. Maten blir en religion man må tilbe, ellers blir man en synder. For en ortorektiker tar sunn mat nesten all plass i tilværelsen, sier Sleire og forteller om bøker som gis ut uten at de har gjennomgått noen form for kontroll. Det hersker påstander om at man mister mensen på grunn av at man spiser dårlig mat, og på sosiale medier bejubles kommentarer som "i dag har jeg bare spist 3 bananer".
- Siden ortoreksi ikke er noen diagnose per i dag, er det veldig viktig at leger og helsepersonell kjenner til dette, sier Sleire og forteller at spesifikke behandlingsmetoder rettet mot ortoreksi ennå ikke er utviklet, men at samtaleterapi vil være det mest nærliggende. Kostholdsveiledning for å normalisere spisemønsteret kan også være en vei å gå.
Men igjen: Å leve sunt er klokt og positivt. Når vet man at man har passert grensa, og det er på tide å ta grep?
- Det er når man blir veldig bekymret rundt dette med mat, og ikke lenger klarer å ha et avslappet forhold til maten. Vektreduksjon er også et tegn, men det sosiale aspektet er viktig; maten blir en forstyrrende del i livet, det sosiale livet blir innsnevret, man slutter å gå i middagsselskap, man vil ha kontroll og lage maten sin selv. Mye av dette handler jo også om tvangstanker og tvangshandlinger, og kan derfor ofte forveksles med tvangslidelser, sier Sleire, og forsetter:
- Man blir ekstremt opptatt av innholdet i maten og leser etiketten nøye. Det blir ritualer i forbindelse med spising, man følger et bestemt mønster og man lager regler for seg selv. Ved en sprekk er det ikke uvanlig å få en ”food hangover” – og man får et behov for å rense seg selv, ta tarmskylling eller faste.
Hun forteller også at enkelte rir sine matprinsipper og kan lett begynne å misjonere på vegne av enkelte matvarer og gi kommentarer som: "Hvordan kan du spise korn - det er helt feil for kroppen din."
Når dette får gå langt nok, vil mange skjønne at det har fått et sykelig preg. Likevel kan det være vanskelig å få gjort noe med det.
