Nyhetsartikkel

- Ta barn og overvekt på alvor

Barn som er overvektige eller har fedme, sliter oftere med dårlig kroppsbilde og har flere psykiske helseplager enn andre barn. - Ved å ta barnets overvekt på alvor, viser du at du tar barnet på alvor, sier Silje Steinsbekk.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Silje Steinsbekk er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved NTNU, hvor hun nylig har avsluttet arbeidet med sin doktorgradsavhandling om behandling av fedme hos barn. Hun har også jobbet i et tverrfaglig team med behandling av overvekt hos barn og unge siden 2003 ved St. Olavs Hospital.

Hva kan jeg fortsatt klare om ett år?

- Min jobb som psykolog er å bidra til endring av adferd. De fleste dietter virker på kort sikt, men det er ikke så mange som virker på lang sikt. Det handler ikke om "ekstrem forvandling", men om å gjøre små skritt i retning av en sunnere livsstil som kan bidra til å redusere barnets overvekt. Hvis barnet bruker å drikke syv brus i uken, men klarer å redusere til fem brus, er dette positivt. Dersom barnet bruker å sitte foran skjermen i fem timer hver dag, er en reduksjon til fire timer foran skjermen positivt. Endring i helseadferd bør skje med passelig store skritt. Hva kan jeg klare av små endringer, som jeg fortsatt kan klare om ett år? Hva er det minste vi kan klare som gjør en forskjell? Spør Steinsbekk.

De fleste vet hva de skal gjøre

Det er i stor grad foreldrene som må gjøre jobben, når barn skal oppnå en sunnere livsstil. Det er de som handler inn mat, setter grenser for skjermtid og er rollemodeller.

- Barn gjør det vi gjør, ikke nødvendigvis det vi sier. Vi trenger ikke snakke om hva som er sunt og usunt til enhver tid, så lenge barna erfarer at i vår familie drikker vi brus bare på lørdag, det serveres grønnsaker til middag, og vi tar gjerne beina eller sykkelen fatt. Kostholds- og aktivitetsvaner legges tidlig. Foreldre har gode muligheter til å gi sine barn gode levevaner. Barn som har fysisk aktive foreldre, har større sannsynlighet for å selv bli fysisk aktive voksne. For barn med overvekt og fedme er dette speilet viktig. Forenklet sett kan vi si at de har en kropp som er laget slik at den lett blir "stor". Da er det ekstra viktig å ha en livsstil som gjør at man kontrollerer vekta. Det handler mye om forebygging. Svært få av de barna som er veldig overvektige, vil bli normalvektige, men med gode tiltak i barneårene kan man hindre at de blir svært overvektige voksne. I noen familier er det mye å hente på aktivitet. Andre kan hente mye på å endre kostholdet - både på hva de spiser, og hvor mye de spiser. Det handler om å tenke langsiktig. De fleste vet hva de skal gjøre, men de vet ikke alltid hvordan, sier Steinsbekk.

- Motivasjon er noe helsepersonell må hjelpe til med. Dette er et samspill. Ofte trenger familien veldig konkrete råd. Både motivasjon, råd om hvilke endringer som bør gjøres, og råd om hvordan de kan gjøre disse endringene, sier Steinsbekk.

Vær direkte og sensitiv

- Hvordan kan du innføre disse livsstilsendringene hvor målet er å endre barnets kroppsfasong, uten å skade barnets selvbilde?

- Da vi startet overvektsbehandling av barn og unge ved St.Olavs Hospital i 2003, oppdaget vi at flere av barna ikke visste hvorfor de kom til oss. Mange er redde for å snakke med barn om overvekt. For mange år siden sluttet man med regelmessige vekt- og høyde-kontroller av barn, blant annet fordi man var redd for at veiing økte risikoen for spiseforstyrrelser. Det handler om å kalle en spade for en spade, og samtidig være sensitiv. Jeg bruker ofte å spørre barna om hvilket ord de synes det er greit å bruke om overvekt. Mange synes "stor" er et greit ord. Hvorfor tror du at du har blitt stor? Hva hadde vært annerledes dersom du ble smalere? De fleste svarer at da kunne de løpt raskere, blitt flinkere i fotball, eller gått med samme type bukser som venninnene. Barn som søker behandling for fedme, har ofte flere psykiske helseplager enn andre. Da handler det om å ta dem på alvor, våge å være direkte, være sensitiv, og mest av alt: Være opptatt av å lytte. Spør barnet hvordan det kan klare å gjennomføre livsstilsendringer. Selv 7-åringer kan si at det er lettere for dem å la være å drikke brus, dersom det ikke er brus i kjøleskapet, sier Steinsbekk.

-Èn porsjon er nok

Barn skal aldri på diett eller på slankekur. De skal vokse seg inn i en bedre livsstil og en smalere kropp. Det er ingen grunn til å involvere de minste barna i gjennomføringen av slike livsstilsendringer.

- Vi ser ikke på TV hele dagen. Vi går til og fra barnehagen, og vi har alltid frukt tilgjengelig. Barn med overvekt og fedme følger ikke andre råd enn de som normalvektige får. Ofte handler det om mengden mat, hva slags mat de spiser, og for lite aktivitet, sier Steinsbekk.

Mange spiser for mye til hvert måltid - for store og for mange porsjoner.

- Tenk over hva du handler inn av mat. Lag mindre mat og server maten i ferdige porsjoner. De færreste trenger mer enn en porsjon, men det er forskjell på hvor stor porsjon far skal ha, og hvor stor porsjon lillebror på fem år skal ha. Trenger barna hjelp til å regulere mengde mat, så må vi gi dem den hjelpen. Da er det bedre å være i forkant ved å tilby kun en porsjon, enn å måtte si nei til mer mat når grytene står på bordet, og det frister med en porsjon til, sier Steinsbekk.

Ingen prestasjon å spise

- "Så flink du er til å spise". Det er et uttrykk som henger igjen fra gammelt av. Det er ingen prestasjon å spise. Vi spiser fordi vi trenger mat og har glede av mat. Jeg har hørt historier om småbarn som ble bejublet når de tømte fløtemugga og spiste store mengder mat. Da de ble større og fikk et vektproblem, kom kritikken. Det er veldig viktig at barn får mulighet til å utvikle normal spiseadferd. Å la småbarn få regulere matinntaket på naturlig vis, er viktig. Hvis barnet er mett og snur seg vekk når mor kommer med grøtskjeen, er det flott hvis mor sier; - "Jasså vennen, du er mett nå." Hvis mor derimot begynner å leke tog og til slutt henger oppned i taklampa for å få barnet til å spise mer, lærer barnet å overprøve metthetsfølelsen, fordi det gir barnet en god følelse å behage mor ved å spise mer. Da forsvinner til slutt den naturlige metthetsfølelsen, og inntaket blir i større grad styrt av ytre faktorer, sier Steinsbekk.

Mange barn som er overvektige eller fete, har et dårligere kroppsbilde enn andre barn.

- Dette skapes ikke gjennom at vi gjør overvekt til et tema, men det er selvsagt avgjørende hvordan vi snakker om det. Mat, kropp og vekt er sårbare tema. Ved å erkjenne barnets vektproblem viser du at du tar barnet på alvor. Hvis barnet er overvektig og uttrykker fortvilelse over det, og du tar barnet på alvor ved å svare "for meg er du perfekt, men hvis magen og den tunge kroppen din gjør det vanskelig for deg å klatre og leke sammen med de andre, skal vi absolutt gjøre noe med det." Ofte har overvektige barn foreldre som er overvektige. Dersom vekt er et ømtålig tema, oppfatter barn dette lett, og det kan gjøre det vanskelig å snakke om det, sier Steinsbekk.

Motivasjon

Ved overspising er det viktig å få klarhet i om det er en spiseforstyrrelse det dreier seg om. Er det følelser som døyves med mat? Hvorfor blir ikke barnet mett? Er det maten som er problemet, eller er det noe annet? Tverrfaglige overvektsgrupper med kompetanse fra ulike fagfolk er en stor fordel for å lykkes i å avdekke ulike problemområder.

For barn som slett ikke liker å være fysisk aktive, er nøkkelen nok en gang motivasjon.

- Du må starte der barnet er. Hva er det minste du tror du kan få til? Er det noe du liker å gjøre? Noen liker å gå tur med foreldrene, fordi dette gir dem egentid med foreldrene. Andre er glad i dyr og vil gjerne gå på tur med naboens hund. Noen synes det går lettere hvis de kan høre på musikk eller gå sammen med en venn. Belønningsskjema kan også være positivt. Klarer de å holde ut en stund, vil de merke at det går lettere. Forsøk å tenke litt utradisjonelt. Det er flere muligheter enn håndball og fotball, sier Steinsbekk.

Tilrettelegging og erkjennelser

I intervjuet Bekymret for sønnens vekt, sier moren at den økte selvstendigheten er en utfordring. Hun gruer seg til at sønnen skal slutte på SFO, fordi han da mister 1-2 timer daglig ballaktivitet. Hun regner det som sannsynlig at han heller vil sitte inne fremfor å leke ute - særlig om vinteren. Hvilke råd har du til foreldre som sliter med denne utfordringen?

- Dette er et vanlig problem. Mange opplever timene fra barna kommer hjem fra skolen, og til de selv kommer hjem fra jobb, som vanskelige. Da er det viktig å tilrettelegge slik at barna har mulighet til å gjøre lure valg i kjøkkenskapene. Snakk med barna om hva som er lurt å spise når du kommer hjem fra skolen. Kanskje du kan sette frem noe sunn mat, slik at barnet ikke blir sultent og småspiser usunn mat. Hvis det står en skål med oppskjært frukt og grønt i kjøleskapet, er sjansen større for at barna forsyner seg av den. Som en far sa; "Det er blitt veldig kjedelig i kjøkkenskapene, men det fungerer". Har du ikke kjeks i skapet, så slipper du krangelen etterpå. Tilgjengelighet av det som er lurt å spise, og utilgjengelighet av det som ikke er lurt å spise, er til stor nytte. Kanskje kan du alliere deg med andre foreldre, og slik hjelpe til å få barna i aktivitet i disse timene? Noen jeg har snakket med laget aktivitetskort til barna. For hver time de var ute, fikk de 30 minutter med skjermtid. Noen kutter ut mange TV-kanaler, og andre har sperre på internett og TV til visse tider av døgnet. Kanskje må du hjelpe barna med å gi konkrete råd om hva de kan gjøre, eller kanskje du kan lage et belønningssystem for å motivere til aktivitet. Eller kanskje du bare må erkjenne at du ikke har kontroll på barnet alle timer i døgnet, men at du kan tilrettelegge for mer aktivitet og sunn mat når du er hjemme, sier Steinsbekk.

Mange foreldre ser ikke selv at barnet deres er overvektig.

- Det første skrittet blir da å erkjenne at det er et problem. Det kan være nyttig å vise foreldrene på et percentilskjema for høyde og vekt hvor deres barn ligger, og sjekke ut hva foreldrene tenker om det. Det er viktig å møte disse foreldrene med forståelse, refleksjon og interesse. Foreldre har gode muligheter for å påvirke sitt barns livsstil ved å endre familiens vaner. Det er vanskeligere å endre levevaner hos ungdom og voksne. Derfor er det viktig å starte tidlig, sier Steinsbekk.

Vil du vite mer?