Kvalitetssjekk- I gjennomsnitt tar det syv år før en kvinne med endometriose får stilt diagnosen. Det er hva man finner i store undersøkelser, sier Anton Langebrekke som er overlege ved Kvinneklinikken ved Ullevål sykehus og en av Norges fremste eksperter på endometriose.
- For å fange det opp tidligere må man nesten ned på helsesøsternivå. Dersom en ung kvinne har sterke menstruasjonssmerter, ikke svarer på vanlige smertestillende medisiner, og har fravær fra skolen på grunn av smertene, bør hun utredes for endometriose. Ofte forsøker allmennlegen å behandle ved å gi kvinnen p-piller og smertestillende. Mange får i dag sin første menstruasjon i 10-12 års alderen, og vi gjør ikke gynekologiske undersøkelser på så unge jenter. Men hos mange kvinner i 30-årene som har endometriose, har plagene ofte vært der siden tenårene, sier Langebrekke.
Les også vår pasientinformasjon om endometriose
Laparoskopi og utredning av endometriose
I dag regnes laparoskopi som gullstandard ved utredning av endometriose. Ved diagnostisk laparoskopi bruker kirurgen kikkhullsteknologi til å se om det er endometriosevev (vev som ligner livmorslimhinnen) utenfor livmoren, og fjerner eventuelt vev som man finner. Dette er et dagkirurgisk inngrep.
- Hvor godt diagnostisk verktøy er laparoskopi?
- Laparoskopi er det beste vi har til å diagnostisere endometriose, men man må være erfaren for å bruke det godt. Det er heller ikke alltid man ser alt, og da går man videre med MR-undersøkelser, sier Langebrekke.
I intervjuet "Å leve med endometriose", forteller Elisabeth Raasholm Larby at hun gjennomgikk en slik undersøkelse på et lokalsykehus. Funnene ved undersøkelsen viste ifølge behandlerne små endometrioseforandringer, som ikke kunne være årsak til de store plagene hun hadde fra blant annet mage og tarm.
Ett år senere viste undersøkelser gjort med MR og ultralyd at hun hadde store endometrioseforandringer: Halve endetarmen var så full av endometriosevev at den måtte fjernes. Vevet lå dypt, det var infiltrert i bekkenet, og det var sammenvoksninger som involverte tarm, livmor, eggleder og blære.
Hele intervjuet "Å leve med endometriose" finner du her
NHI.no forteller om Raasholm Larby som hadde fått laparoskopi og beskjed om at endometrioseforandringene var små, for så å få avdekket et helt annet omfang ett år senere.
- Vanligvis burde man sett så store forandringer ett år i forveien, men det er ikke for ingenting at vi ønsker å sentralisere endometriosebehandlingen. Vi ser til stadighet at det er forskjell på laparoskopier som er utført. Det er ikke alle som er vant til å se endringer i tarmen ved endometriose. Det er ikke vanlig at det infiltrerer tarmvegger, men jeg ser slike tilfeller ofte, sier Langebrekke.
Markører for endometriose
- Mange kvinner som ikke har endometriose, får også plagsomme smerter ved menstruasjon. Hvordan kan en allmennlege vite om de plagene en kvinne har, er mer enn normale menstruasjonssmerter?
- Det er det jeg prøver å fortelle om når jeg har forelesninger, at det er noen markører for endometriose. Når smertene er så sterke at vanlig smertestillende, altså NSAIDS og paracet, ikke virker, smertene fører til fravær i skolen, og man starter med p-piller for å få bukt med smertene - da bør tilstanden utredes med laparoskopi. Dersom funnene viser seg å være negative, kan det også være til hjelp - da må man prøve å finne ut hva annet det kan være. Laparoskopi kan utføres på jenter som er for unge til en gynekologisk undersøkelse. Å falle ut av skolen i ung alder, kan gi store konsekvenser, sier Langebrekke.
Langebrekke er også opptatt av at kvinner bør ha færre menstruasjoner.
- Mange tror fortsatt at man må ha månedlige menstruasjoner, og at det er en slags form for renselse. Fra et biologisk utgangspunkt var det aldri slik at kvinner skulle ha så mange menstruasjoner, men ha flere barn og amme. Det er viktig å redusere antall menstruasjoner. Unge jenter som får p-piller for å redusere smerteplager, bør også få beskjed om å ta dem på en slik måte at de får færre menstruasjoner, sier Langebrekke.
