Nyhetsartikkel

Tæring og tuberkulosekamp i Norge

Tæring var fattigmannssykdommen alle kjente til, og fryktet. Så løftet kunstnere og forfattere sykdommen ut i lyset. Da flere flyttet inn til byene, ble sykdommen avgjørende for både politikk og byplanlegging.

[imported]
[imported]

Hopp til innhold

Dersom du leser litteratur fra forrige århundre og enda tidligere, så ser man raskt et spekter av sykdommer som er ganske annerledes enn det vi har i dag. Mennesker døde for eksempel ofte av tæring, men i dag er det få av oss som har et forhold til denne lidelsen. Så, hva var egentlig tæring?

Ifølge Folkehelseinstituttets publikasjon Folkehelse i Norge 1814-2014, dominerte fattigdom og smittsomme sykdommer på 1800-tallet. Tæring ble etterhvert mer eller mindre synonymt med lungetuberkulose, men det ble brukt om mange sykdommer - som her, fra Henrik Ibsens Et dukkehjem (om Dr. Rank:) "Han har tæring i ryggmargen, stakkar. Jeg skal si deg, hans far var et vemmelig menneske som holdt elskerinner og sånt noe, og derfor ble sønnen sykelig fra barndommen av, forstår du". Selv om Ibsen ikke bruker det tabubelagte ordet syfilis, er det syfilis det antydes at Dr. Rank har.

Les mer om tuberkulose

Basert på symptom - ikke årsak

Øivind Larsen er professor emeritus i medisinsk historie. Foto: Ingegerd Frøyshov Larsen.
Øivind Larsen er professor emeritus i medisinsk historie. Foto: Ingegerd Frøyshov Larsen.

- Frem til begynnelsen av 1800-tallet var sykdomsbetegnelser basert på symptomer og ikke årsak. Tæring ble brukt om alle sykdommer der man "tæret hen". Det var et upresist begrep, men det gikk etterhvert over til å bety tuberkulose. Svindsot ble brukt på samme måte - pasienten svant hen. Diagnosen tuberkulose var umulig å stille før 1882, før den tid ble det blandet med mange andre sykdommer. Det var spesielt vanskelig med tuberkulose siden sykdommen kan angripe alle organer. Da må man egentlig kjenne årsaken for å vite at det er samme sykdom. Så før den tid var det stort sett tæring og svindsot folk hadde. Etterhvert kom metaforer og omskrivninger som "den vonde hosten" og "den hvite død", sier Øivind Larsen. Larsen er professor emeritus i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.

Lungetuberkulosens sykdomsbilde var enklere å kjenne igjen.

- Blodhoste eller blodstyrtning var et tegn på langtkommen lungetuberkulose. Det kom av at pasientene hostet hull på blodkar i lungene. Dette var tegn som gjorde sykdommen veldig skremmende, sier Larsen.

Les mer om symptomer på tuberkulose