Type 2-diabetes og demens

Personer på over 70 år som har type 2-diabetes, har minst dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle svekkede kognitive evner eller demens sent i livet, sammenlignet med de som ikke har type 2-diabetes i følge tidligere studier.

Vil lavere HbA1c gi bedre kognitiv funksjon?

Forfatterne av en studie som ble publisert i The Lancet Neurology i oktober 2011¹, hadde som mål å undersøke om de som fikk en streng blodsukkerregulering, ville ha en bedre kognitiv funksjon og større hjernevolum enn de som hadde et standard behandlingsmål.

HbA1c er en forkortelse for glykosylert hemoglobin A1. Hemoglobin er et oksygenbærende protein som finnes inne i røde blodceller. En liten andel av hemoglobinet har sukker bundet til seg. Denne andelen stiger dersom blodsukkeret er høyt over flere uker. Glykosylert hemoglobin A1 er derfor et godt mål for kvaliteten av blodsukkerreguleringen over en periode på flere uker.

Ingen fordeler med lavt langtidsblodsukker

2977 deltakere med type 2-diabetes, i alderen 55-80 år, deltok i studien. Alle hadde ved oppstart av studien en HbA1c på over 7,5 prosent. 1378 ble valgt ut til et strengt behandlingsforløp, mens 1416 ble valgt ut til standardbehandling. Den strenge blodsukkerreguleringen hadde HbA1c på under 6 prosent som mål, mens standardbehandling hadde HbA1c på 7,0-7,9 som mål.

På samme tid som denne studien pågikk, ble det gjennom en annen studie vist at en streng blodsukkerregulering førte til økt risiko for død. Dermed ble forsøkene med streng blodsukkerregulering avsluttet før tiden i begge disse studiene, og alle deltagerne ble overført til gruppen som fikk standard behandling.

Selv om studien ble avsluttet før tiden, rakk man å få en del data. De med streng blodsukkerregulering hadde et litt større totalt hjernevolum, men det strenge regimet hadde ingen positiv effekt på pasientenes kognitive funksjon.

Påvirker evnen til egenbehandling

Kognitiv funksjon påvirker pasientens evne til på egen hånd å mestre sin sykdom. Det er behov for tidlige inngrep som kan redusere risikoen for svekkede kognitive evner, ettersom stadig flere når en alder hvor kognitive forstyrrelser blir synlige.

Ifølge en kommentarartikkel i samme utgave av Lancet Neurology², ble hjernen inntil for tyve år siden i stor grad ignorert med tanke på diabetesrelaterte senskader. Mye har endret seg siden den gang. Det er nå kjent at diabetes er forbundet med milde til moderate endringer i kognitiv funksjon i alle aldersgrupper. Dette skjer i hovedsak i to avgjørende perioder i livet vårt: Når hjernen er under utvikling i barndommen, og når hjernen gjennomgår forandringer forbundet med aldring, skriver forfatteren.

Viktig grunn til demens i fremtiden

Foreløpig kan bare hvert 10. til 15. tilfelle av demens relateres til type 2-diabetes. Denne andelen vil ventelig øke, ettersom stadig flere rammes av type 2-diabetes. God behandling av type 2-diabetes blir derfor viktig for å forebygge demens, understreker forfatteren.

Studien som førte til avbruddet

Studien som ble publisert i New England Journal of Medicine i juni 2008³, og som førte til at forsøkene med den strenge blodsukkerreguleringen ble avsluttet, undersøkte effekten dette kunne ha på kardiovaskulære hendelser.

I denne studien deltok 10251 personer med type 2-diabetes og en HbA1C på 8,1 prosent. Gjennomsnittsalderen på deltagerne var 62 år. Gruppen ble delt i to. En gruppe fikk streng blodsukkerbehandling, med mål om HbA1C på under 6%, og en gruppe fikk standard behandling med mål om HbA1C på 7.0-7.9 prosent.

Funn av høyere dødelighet i gruppen som hadde som mål å få en HbA1C på under 6%, førte til at denne behandlingen ble avsluttet etter 3.5 år. 257 personer i gruppen med intensiv behandling døde i løpet av denne tiden, mot 203 pasienter i den andre gruppen.

Risikoen for hjertekarsykdom reduseres heller ikke, mens risikoen for alvorlige tilfeller med lavt blodsukker øker. Vektøkning på over 10 kg. var også mer hyppig i gruppen som var underlagt streng blodsukkerregulering.