Informasjon

Udiagnostiserte synsfeil kan gi lavere livskvalitet

Bedre muligheter til å avdekke synsfeil hos voksne kan gi lavere risiko for alvorlige konsekvenser av synshemninger senere i livet. De som har udiagnostiserte synsfeil, har også oftere bekymringer som kan gå ut over livskvaliteten.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

I følge en artikkel i British Journal of Ophtamology fra september 20081 viser det seg at en betydelig andel av den voksne, britiske befolkningen, har en udiagnostisert men betydelig brytningsfeil i øyet. Dersom man kan forbedre mulighetene til å oppdage slike synsfeil hos voksne, vil dette ikke bare bedre livskvaliteten der og da, men det kan også føre til at flere unngår alvorlige negative konsekvenser som er forbundet med synshemninger senere i livet.

Vanlige synsfeil kan gi alvorlige konsekvenser

Brytningsfeil i øyet er en fellesbetegnelse på vanlige synsfeil som inkluderer nærsynthet, langsynthet eller skjeve hornhinner. Udiagnostiserte brytningsfeil i øyet er den vanligste årsaken til korrigerbart svekket syn på verdensbasis. Slike synsbegrensninger kan gi alvorlige konsekvenser - som for eksempel økt risiko for ulykker og sosial isolasjon hos eldre. I tillegg er det påstått å innvirke på utdannelse i barndommen.

Det har vært fokusert mye på å bedre denne situasjonen i utviklingsland i de senere årene, men studier tyder på at en betydelig andel av de som bor i rikere land, også har nedsatt syn på grunn av brytningsfeil i øyet, som enten er uoppdaget eller er utilstrekkelig korrigert.

To av 100 har brytningsfeil i øyet

Deltagerne i studien var 9271 personer som var født i 1958, og som ble undersøkt da de var i 44-45-års alder. Forfatterne sammenlignet de som hadde en udiagnostisert brytningsfeil i øyet, med de som har fått diagnostisert og korrigert brytningsfeilen i øyet.

Funnene i studien antyder at nesten to av 100 voksne briter har et nivå av brytningsfeil i øyet som har betydning for funksjon. En av fem med udiagnostisert brytningsfeil ville formelt blitt klassifisert som synshemmet, basert på resultatet ved synstesting.

Begrenser aktivitetene

Sammenlignet med de med diagnostisert brytningsfeil har de med udiagnostisert - og dermed ikke korrigert brytningsfeil - oftere manuelt arbeid, de er oftere separert, skilt eller enke/enkemann, og det er mindre sannsynlig at de deltar i en sosial eller profesjonell organisasjon. Noen funn tyder også på at denne gruppen oftere uttrykker bekymring, skam og frustrasjon over synet, og for hvordan de skal klare seg i livet. Dog ser det nedsatte synet ut til å ha en begrenset innvirkning på jobb, generell helse, psykisk helse og skader på grunn av ulykker.

Disse funnene stemmer med at mange er klar over at de ikke ser så bra som de burde, men likevel søker de ikke behandling. De tilpasser heller livet sitt til det synet de har - kanskje ved å begrense deltagelse i en del aktiviteter av sikkerhetshensyn, og for å unngå negative hendelser.

Forfatterne antyder at en liten - men betydelig - andel av voksne briter kan ha en udiagnostisert men betydelig brytningsfeil i øyet, og har tilpasset livene sine til dette. Bedre muligheter til å oppdage slike synsfeil hos voksne, kan øke livskvaliteten hos disse. Det kan også redusere alvorlige negative konsekvenser av synshemninger senere i livet, og dermed forbedre den totale synshelsen i befolkningen.

Kilder

Referanser

  1. Rahi JS, Peckham CS, Cumberland PM. Visual impairment due to undiagnosed refractive error in working age adults in Britain.. Br J Ophthalmol. 2008; 92 (9): 1190-94.