Intervju

Vegetativ tilstand og minimalt bevisst tilstand

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Enormt belastende for pårørende

- Hva kan pårørende gjøre?

- Vi vet fra egne erfaringer og studier at det er enormt belastende for pårørende. Fordi det går over så lang tid, og fordi det ofte hviler ansvar også på de pårørende. Siden pasienten ikke kan ta avgjørelser selv, er de ofte involvert i avgjørelser, og de står på for å skaffe en best mulig behandling for den skadde. Vi har fokusert mye på hva vi kan gjøre for dem. Det handler om å komme seg gjennom akuttfasen, og etterhvert langsomt forsøke å komme tilbake til hverdagen og normale rutiner. Det går ofte så veldig mye tid med til den som er skadd, sier Lægreid Hauger.

- Men hva kan pårørende gjøre når de kommer på besøk?

- Endel pårørende er usikre på det. Da prøver vi å tilrettelegge for at de kan ha fine stunder sammen. De kan for eksempel ta med den skadde ut i rullestol. Noen ønsker å hjelpe til når pasienten får trening. Noen savner noe konkret å gjøre, andre vil bare være der og holde pasienten i hånden. Kanskje kan det å høre en kjent stemme, fortelle felles historier, være til hjelp. Vi har ikke forskning som sier at visse typer stimuli gir effekt, men hjernen må stimuleres for at den skal danne nye nettverk. Det handler også om å prøve å bevare den personen den skadde var, og prøve å legge til rette for hyggelige situasjoner for den rammede og de pårørende oppe i alt det vanskelige, sier Lægreid Hauger.

Kilder

Referanser

  1. Løvstad M, Lægreid Hauger S, Becker F. Vedvarende bevissthetsforstyrrelse etter hjerneskade – behov for spesialisert vurdering. Tidsskriftet 2012. tidsskriftet.no
  2. Lægreid Hauger S, Løvstad M, Becker F. Alvorlig bevissthetsforstyrrelse etter ervervet hjerneskade – hvor skal den lokale helsetjeneste søke spisskompetanse?. Utposten 2013. www.utposten.no
Forrige side