Nyhetsartikkel

- Vi kan alle gjøre noe for å hindre utvikling og spredning av resistente bakterierer

33.000 dør av antibiotikaresistente bakterier i Europa hvert år. Det er en stor økning på 10 år. - Utviklingen er urovekkende, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet.

Temaside om Korona

En ny studie fra Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) viser at antibiotikaresistens er årsak til 33 000 dødsfall hvert år i Europa. Årlig oppstår det omtrent 672 000 infeksjoner av de resistente bakteriene. 

Dette er en kraftig økning fra 2007.

I Norge er situasjonen slik: Nesten 1 900 mennesker i Norge får årlig en infeksjon av de resistente bakteriene som er inkludert i studien. Dette fører til omtrent 69 ekstra dødsfall som følge av at bakteriene var resistente mot antibiotika.

- Vi kan alle gjøre noe for å hindre utvikling og spredning av resistente bakterier, sier forsker Petter Elstrøm fra FHI til NHI.no, og sier at utviklingen er urovekkende.

Mange smittes i andre land

Studien har brukt overvåkingsdata fra 30 europeiske land (EU og EØS-området) i 2015, og forskerne har sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens.

- Forekomsten av resistente bakterier som overvåkes i Norge, har generelt økt i løpet av de siste ti årene, men det er forskjeller mellom de ulike typene av resistente bakterier. Det er også store forskjeller mellom landene i Europa, sier Elstrøm.

- Forekomsten av de bakteriene vi ser på i denne studien, er meget lav i Norge sammenlignet med de fleste land utenfor Norden. Dødsfall er i studien beregnet for alvorlige infeksjoner og da først og fremst som følge av sepsis (blodbaneinfeksjoner). Dette gjelder også for Norge, sier han.

Elstrøm forteller at det ofte er vanskelig eller umulig å finne ut hvor personer er smittet, men mange av pasientene registrert i Norge antas å være smittet i andre land. Særlig vil de som blir behandlet i sykehus i land med høy forekomst av resistente bakterier, ha en høy risiko for å bli smittet.

Alle kan bidra

Han sier alle kan bidra med å holde antibiotikabruken nede.

- Behandling av sykdom skjer ofte i et samspill mellom lege og pasient. Hver og en av oss kan bidra til å holde antibiotikaforbruket nede, for eksempel ved å ikke be om antibiotikabehandling for å bli fortere frisk dersom legen mener at man heller bør vente og se hvordan tilstanden utvikler seg, sier Elstrøm.

Ikke bare antibiotika, men også en del andre midler mot bakterier bidrar til å utvikle resistente bakterier.

- Dette kan være vaskemidler, klær og annet som er tilsatt antibakterielle midler. Vi kan være bevisste på at det er unødvendig å bruke slike produkter og unngå å kjøpe dem.
Vi kan også bidra til å forebygge spredning av alle mikroorganismer - resistente eller ikke - ved å praktisere god hygiene, og da særlig god og hyppig håndhygiene. Dersom vi nylig har vært i en situasjon der vi kan ha blitt smittet, for eksempel mottatt helsetjeneste i et annet land, kan vi opplyse om dette dersom vi trenger behandling i sykehus i Norge. Da vil helsepersonell kunne ta en prøve for resistente bakterier og ta forholdsregler for å hindre spredning av resistente bakterier i sykehus. I tillegg er det lurt å følge anbefalingene for vaksinasjon. Dersom flere tar eksempelvis influensa- eller pneumokokkvaksine, reduserer det risikoen for å få infeksjon, også infeksjoner forårsaket av bakterier, og reduserer forbruket av antibiotika, sier Elstrøm.

Foreløpig lav forekomst i Norge

Rapporten fra Det Europeiske smitteverninstituttet er nylig publisert i The Lancet. Den uønskede utviklingen gjør at stadig flere mennesker med alvorlige infeksjoner står uten behandling.

- Utviklingen er urovekkende. Først og fremst er det en meget rask økning i enkelte land i Europa av infeksjoner forårsaket av bakterier som det er få eller ingen behandling for. Vi ser en enda mer alvorlig utvikling i enkelte land utenfor Europa. Dette er en utvikling som vil kreve en stor og koordinert innsats i verden for å kunne snu, sier Elstrøm.

- Samtidig er trenden for Norge ikke dramatisk. Foreløpig er forekomsten av infeksjoner med disse resistente bakteriene lav i Norge, og de gir lite ekstra byrde ut over det vi ser for infeksjoner forårsaket av ikke-resistente bakterier, sier han, men mener vi må forvente et økt smittepress fra verden inn mot Norge i årene som kommer. Dette vil kreve en stor innsats i den norske helsetjenesten både i forhold til å ha et restriktivt og lavt forbruk av antibiotika, samt å ha et godt smittevern i helsetjenesten.

- Det er samtidig viktig å huske på at vi her snakker om bakterier som normalt gir lite sykdom hos friske personer, og at innsatsen vi gjør har som mål å hindre spredning til og i helseinstitusjoner for å verne de svakeste pasientene mot å få infeksjoner som det er vanskelig å behandle, avslutter han.