Nyhetsartikkel

-Viktig å kunne delta i valg som angår egen helse

- Det er viktig å få lov til å ta valg i livet sitt. Det er du selv som skal stå ved roret, sier Berge Solberg. Samtidig påpeker han at medisinen ikke er til for valgfrihet, og at du skal være på vakt mot en utvikling som bare vektlegger dette.

Berge Solberg
Berge Solberg

Hopp til innhold

Ved enkelte medisinske problemstillinger kan ikke medisinen selv gi det endelige svaret på hva som er den rette løsningen. Både leger og pasienter blir - eller ønsker å bli - stilt overfor situasjoner hvor pasientens verdier, ønsker og interesser synes å måtte tillegges avgjørende verdi. Fosterdiagnostikk er et typisk eksempel hvor medisinen ikke kan peke på de rasjonelle og riktige handlingsvalgene. Innen fødselsmedisin er vanlige problemstillinger valg av forløsningsmetode ved seteleie eller etter tidligere keisersnitt. Skal legen ta avgjørelsen alene, eller bør valgene legges åpne?

NHI.no har møtt flere fagpersoner som møter disse utfordringene jevnlig. En av dem er Berge Solberg, som er professor i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim.

Dette er den femte artikkelen i denne serien. De andre intervjuene finner du her:

To idealtyper

- Man kan tenke seg to idealtyper som belyser valg innen medisinen. Den ene idealtypen handler om medisinsk rasjonalitet. Legen ser at det kan tenkes alternative behandlingsformer, men en av dem peker seg ut som det åpenbart riktige å gjøre. Den andre idealtypen handler om situasjoner der alle er enige om at det ikke finnes noe entydig medisinsk svar, og hvor svaret på hva som er riktig behandling avhenger av hva pasienten ønsker. Fosterdiagnostikk er en av få praksiser i helsetjenesten som havner i den siste kategorien. Det er ikke noe med legens kompetanse som gjør at han eller hun vet bedre enn den gravide hva som er det riktige å gjøre. Hvis dette er to idealiserte ytterpunkter, så vil det være mange praksiser som havner et sted i mellom disse. Fødsel eller keisersnitt ved seteleie er en type situasjon hvor det helt klart finnes medisinske svar på hva som er riktig å gjøre. Samtidig kan det se ut som disse svarene står i motstrid til hverandre, og sånn sett mangler autoritet til å avgjøre hva som er rett. Nettopp i slike situasjoner vil det være naturlig å legge økt vekt på pasientens stemme, sier Solberg.