Informasjon

Gipsbehandling - stell av gipsen

Gips brukes til å avstive et område med et brukket bein. For at bruddet skal gro best mulig, trenger det ro og beskyttelse.

Unngå hevelse på bruddstedet

Ved et brudd vil kroppen sende mange celler til skadestedet for å reparere skaden - det oppstår en betennelsesreaksjon (inflammasjon). Det er dette som forårsaker hevelsen rundt skadestedet, og som også er skyld i mye av smerten fra skaden. Ofte overreagerer kroppen, inflammasjonen blir kraftigere og hevelsen blir større enn det som strengt tatt er nødvendig. Ulike tiltak, eller kombinasjoner av tiltak, kan bidra til å dempe hevelsen.

  • Nedkjøling. Får blodårene på skadestedet til å trekke seg sammen, noe som igjen fører til mindre hevelse. Kuldepakninger mot skadestedet kan derfor være effektive (men ikke ha is direkte mot huden ved skaden, det kan gi frostskader i huden). Du bør heller ikke bruke fuktige kuldepakninger i nærheten av en gips, da dette kan løse opp og skade gipsen. Skal du bruke kulde til å redusere en hevelse, vil det mest effektive være å anvende kuldepakningen i 15 minutter hver time i den våkne delen av døgnet. Dette bør du fortsette med de første 24-48 timer etter skaden.
  • Hold bruddstedet høyt. Du unngår hevelse dersom bruddstedet (armen eller beinet) holdes høyt (over hjertenivå). Dette gjelder først og fremst de første 48 timene etter skaden. Gjennom å redusere hevelsen, dempes også eventuelle smerter. Å bygge opp med puter slik at skadestedet ligger høyere enn hjertet, er lurt, også natten gjennom.
  • Kompresjon (sammenklemming). For eksempel fra en støttestrømpe, hjelper også til å holde hevelsen tilbake. Hvile - det å holde skadestedet mest mulig i ro, vil også redusere hevelsen. En gips vil normalt holde hevelsen tilbake ved å utøve en viss kompresjon. Men vær på vakt ovenfor at gipsen ikke klemmer for mye. Det kan medføre nedsatt blodgjennomstrømning, noe som i verste fall kan gi varige skader på nerver og vev under og nedenfor gipsen. Tegn på at dette er i ferd med å skje, er nummenhet nedenfor gipsen, blåfarging av fingre/tær og sterkere smerter enn normalt.
Forrige side Neste side