Informasjon

Akutt legemiddelforgiftning

Akutt legemiddelforgiftning er en vanlig årsak til sykehusinnleggelse.

Hopp til innhold

En akutt overdosering med legemiddel kan være et uhell, et barn som finner noen tabletter og svelger dem ned, eller en villet handling der vedkommende forsøker å ta sitt eget liv.

Hva er en legemiddelforgiftning?

Akutt legemiddelforgiftning er en vanlig årsak til sykehusinnleggelse1. Heldigvis er de aller fleste medikamentforgiftninger ikke livstruende2. Selv om behandlingen av medikamentforgiftede voksne og barn i prinsippet er den samme, så kan barn påvirkes alvorlig selv etter små tablettinntak3-4.

En norsk studie viser at det i gjennomsnitt innlegges vel 4000 tilfeller av selvpåførte forgiftninger i norske sykehus5. Tallene er noe høyere for kvinner enn for menn. Forekomsten er høyere blant yngre enn blant eldre mennesker, høyest blant kvinner i aldersgruppen 20–24 år. Legemiddelforgiftninger utgjør 5-10% av alle akuttinnleggelser i sykehus6.

Akuttiltak ved overdosering

Legemiddelforgiftning kan skje av ulike grunner, som planlagt overdose, uforvarende inntak av en ekstra dose, eller feilmedisinering7. Personer som har tatt en overdose, kan komme i kontakt med helsetjenesten via telefon, ved å oppsøke legekontor eller legevakt, eller ved sykehusinnleggelse.

Du kan ringe Giftsentralen, telefon 22 59 13 00, for å få råd i de tilfeller der du er usikker på om lege eller nødhjelptjeneste skal tilkalles. Det gjelder først og fremst de tilfellene der det (enda) ikke har oppstått symptomer eller tegn på forgiftning. En voksen person eller barn som er påvirket av en overdose, bør snarest til sykehus. Pasienter med svekket bevissthet eller de som med overlegg har tatt en overdose, bør innlegges akutt.

Diagnostikk

De vanligste legemiddelforgiftningene blant voksne er med smertestillende medisiner, beroligende medisiner, sovemedisin, antipsykotika, antidepressiva, hjertemedisiner og epilepsimedisiner.

Ofte er omstendighetene rundt innleggelsen uklare. Pasienten kan være omtåket eller bevisstløs. Det er viktig at legen raskt skjønner at det kan dreie seg om en forgiftning. En utfordring kan være å avklare hva slags giftstoff eller legemiddel pasienten har inntatt. Pasienten kan være ute av stand til å svare for seg, eventuelt kan man ikke fullt ut stole på det pasienten sier, og i noen tilfeller ønsker ikke pasienten å fortelle hva som er tatt.

Legen må bedømme alvorlighetsgraden. Spesielt må pustefunksjonen, puls og blodtrykk sjekkes nøye. Knøttsmå pupiller tyder på opiatforgiftning. Behandlingen må planlegges ut i fra alvorlighetsgrad, hvilke stoffer som er inntatt, hvor store doser og hvor risikabelt legemidlet/legemidlene er8.

Medikamentanalyser kan være til hjelp, men svar på prøvene tar ofte noe tid. Særlig målinger av paracetamol kan være viktig. Dels fordi midlet ofte er lett tilgjengelig ved planlagte forgiftninger og dels fordi pasienten tidlig i forløpet ofte er uten symptomer, selv om tilstanden på sikt kan bli alvorlig9-10. Alkoholkonsentrasjonen bør også måles, fordi mange har drukket alkohol i tillegg til overdoseinntak av medisiner.

Behandling

Vurderingen av alvorlighetsgraden er avgjørende. Ved tegn på sviktende pustefunksjon må pasienten kanskje intuberes og kobles til pustemaskin (respirator). Kontinuerlig måling av oksygeninnholdet i blodet (pulsoksymetri) sørger for pålitelig kontroll av pustefunksjonen. Hjerteovervåkning og pulsregistreringer kan være nødvendig for å fange opp rytmeforstyrrelser og behandle disse. Jevnlige målinger av blodtrykket kan avsløre både for høyt og for lavt blodtrykk, og behandlingen tilpasses den aktuelle situasjonen.

Tilkobling av intravenøst drypp er viktig. Både for å kunne gi korrigerende medisiner og væsketilførsel, men også for å kunne gi motgift, for eksempel ved opiatforgiftning11.

Blodprøver kan gi informasjon om viktige endringer i konsentrasjonen av elektrolytter, eventuelle syre-base-forandringer, leverfunksjon, nyrefunksjon. Endringer som tilsier spesifikke behandlingstiltak.

Hvis det har gått mindre enn en time siden tablettinntaket, vil man føre en sonde ned i magesekken via munnen12. Gjennom den kan man suge opp mageinnhold og eventuelt skylle magesekken. Vanligvis avsluttes en slik seanse med å sette ned en dose aktivt kull i magesekken13. Selv om det ikke finnes sikre bevis på at det hjelper, tror man at det aktive kullet kan binde til seg giftstoffer og dermed begrense mengden som tas opp fra tarmen.

Prognose

Selv om det akutte sykdomsbildet kan være dramatisk, så går det heldigvis bra i de aller fleste tilfeller. Bare 5 av 1000 tilfeller med akutt legemiddelforgiftning ender i død.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Frithsen IL, Simpson WM Jr. Recognition and management of acute medication poisoning. Am Fam Physician 2010; 81: 316-23. American Family Physician
  2. Position paper: cathartics. J Toxicol Clin Toxicol 2004; 42: 243-53. PubMed
  3. Rosenbaum TG, Kou M. Are one or two dangerous? Tricyclic antidepressant exposure in toddlers. J Emerg Med 2005; 28: 169-74. PubMed
  4. Little GL, Boniface KS. Are one or two dangerous? Sulfonylurea exposure in toddlers. J Emerg Med 2005; 28: 305-10. PubMed
  5. Kopjar B, Dieserud G, Wiik J. Selvpåførte forgiftninger behandlet i sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1798-800. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Proudfoot, A. Acute poisoning: Principles of management. Med Int 1989; 61: 2499. PubMed
  7. Anderson AC. Management of beta-adrenergic blocker poisoning. Clin Pediatr Emerg Med 2008; 9: 4-16. PubMed
  8. Burns MJ, Schwartzstein RM. General approach to drug poisoning in adults. UpToDate, last updated Jan 2010. UpToDate
  9. Rowden AK, Norvell J, Eldridge DL, Kirk MA. Acetaminophen poisoning. Clin Lab Med 2006;6: 49-65. PubMed
  10. Erickson TB, Thompson TM, Lu JJ. The approach to the patient with an unknown overdose. Emerg Med Clin North Am 2007; 25: 249-81. PubMed
  11. Soslow AR. Acute heroin overdose. Ann Intern Med 1999; 130: 584. Annals of Internal Medicine
  12. Chyka PA, Seger D, Krenzelok EP, et al., for the American Academy of Clinical Toxicology, European Association of Poisons Centres and Clinical Toxicologists. Position paper: single-dose activated charcoal. Clin Toxicol (Phila) 2005; 43: 61-87. PubMed
  13. Vale JA, Kulig K, for the American Academy of Clinical Toxicology, European Association of Poisons Centres and Clinical Toxicologists. Position paper: gastric lavage. J Toxicol Clin Toxicol 2004; 42: 933-43. PubMed