Informasjon

Kullosforgiftning

Kullosforgiftning er ganske sjelden i Norge. På den annen side er selvmord ved kullosforgiftning ikke uvanlig.

Temaside om Korona

Hva er kullosforgiftning?

Karbonmonoksid (CO, kullos) er en gass som verken lukter, smaker, har farge eller virker irriterende. Den oppstår som et resultat av ufullstendig forbrenning av organiske forbindelser, og gassen absorberes raskt og effektivt gjennom lungene. CO binder seg til hemoglobin (CO-Hb). Normalt er hemoglobin ansvarlig for transporten av oksygen som tas opp i lungene og fraktes ut til de ulike organer og vev i kroppen. Problemet ved kullosforgiftning er at karbonmonoksidet blokkerer hemoglobinet. Det binder seg så sterkt til hemoglobin-molekylene at det fortrenger oksygen. Det oppstår oksygenmangel og fare for livstruende skader, spesielt på de mest oksygenavhengige organene hjerne og hjerte.

I Norge der elektrisitet spiller en hovedrolle som oppvarmingskilde, forekommer slike dødsfall sjelden. I perioden 1994-97 ble det registrert 13 dødelige tilfeller av kullosforgiftning ved andre ulykker enn brann, hvorav en var arbeidsulykke. På den annen side er selvmord ved kullosforgiftning ikke uvanlig. I perioden 1980-99 ble det registrert i alt 690 tilfeller av selvmord som skyldtes kullos-forgiftning.

Hva skjer?

Den atmosfæriske konsentrasjonen av karbonmonoksid er vanligvis under 0,001 prosent, men den kan være høyere i byområder og i innelukkede omgivelser. Ikke-røykere kan ha opptil 3 prosent karbonmonoksid i blodet, mens røykere kan ha nivå på 10-15 prosent. De fleste dødelige kullosforgiftninger skyldes branner, ovner som lekker, bensindrevne portable strømaggregat, grillutstyr og eksos fra bil.

Ved eksponering for kullos passerer karbonmonoksyd raskt via lungene og over i blodet og binder seg til hemoglobinet. Bindingen til hemoglobin er omtrent 240 ganger kraftigere enn bindingen mellom oksygen og hemoglobin. Straks karbonmonoksid binder seg til hemoglobin, reduseres evnen til å frigi oksygen i kroppens vev. Dermed oppstår oksygenunderskudd i vevet.

Mengden karbonmonoksid i blodet avhenger av mengden karbonmonoksid i den luften som er pustet inn, varighet av eksponering og hvor mye luft vedkommende puster inn per minutt.

Tiden det tar å fjerne karbonmonoksid fra blodet oppgis som halveringstiden. Det vil si hvor lang tid det tar å halvere konsentrasjonen av karbonmonoksid i blodet. Den er ca. 300 minutter når en forgiftet person puster i vanlig luft. Hvis en puster oksygenrik luft via en maske som filtrerer vekk utåndet luft (som inneholder karbonmonoksid), er halveringstiden cirka 90 minutter. Hvis en puster inn ren oksygen (100 prosent) under høyt trykk i et trykkammer (hyperbar oksygenbehandling), er halveringstiden cirka 20 minutter.

Organskader

Karbonmonoksid påvirker en rekke organer i kroppen. Organskader oppstår som følge av minst to forskjellige mekanismer:

  • Oksygenmangel. Den skadelige effekten av dette er mest omfattende i de organene med høyest oksygenbehov - hjerne og hjerte.
  • Betennelsesreaksjon. CO-forgiftning forårsaker en betennelsesreaksjon i kroppen som sannsynligvis utløses via en immunologisk mekanisme. I akuttfasen påfører det skader på vevet i hjernen, hjertet og andre organer.

Skade av hjertemuskulaturen (myokardskade) er vanlig blant CO-forgiftede pasienter og er forbundet med økt dødelighet. Risikoen for hjerteskade er størst hos dem som har hjertekarsykdom fra før.

Skader på hjernen og nervesystemet kan forårsake senvirkninger etter kullosforgiftning. Årsaken til disse senvirkningene etter kullosforgiftning er ikke helt klarlagt. Forekomsten av slike skader oppgis svært forskjellig i ulike studier, fra 12-68 prosent.

Symptomer

Kullosforgiftning frembyr svært variable og uspesifikke symptomer. Personer som utsettes for kullosforgiftning mens de sover, vil ikke merke noe ubehag. De vil gradvis gå over fra en sovende tilstand til en bevisstløs tilstand. Dersom de ikke blir oppdaget, vil forgiftningen kunne bli så massiv at de dør.

Personer som utsettes for kullosforgiftning i våken tilstand vil ved mild til moderat kullosforgiftning merke hodepine (vanligst), slapphet, kvalme og svimmelhet. De kan også merke tungpust og brystsmerter. Etter hvert kan det oppstå økende forvirring og bevissthetstap.

Diagnostikk

I de fleste tilfeller vil det være opplagt hva som er forklaringen, for eksempel ved en ulmebrann. Sykehistorien er som det fremgår overfor, diffus og til lite hjelp. Ved fravær av andre skader eller forbrenninger så er funnene ved legeundersøkelsen vanligvis begrenset til endringer i mental status. Pasienten kan være i en tilstand som spenner fra mild forvirring til koma. Alvorlig kullos-forgiftning kan gi nevrologiske symptomer som kramper, besvimelse eller koma, samt symptomer og funn fra hjertet.

Mengden kullos i blodet kan måles (CO-Hb). Disse blodverdiene gir ingen presis bedømmelse av graden av forgiftning, og de er også lite egnet til å forutsi risikoen for forsinkede reaksjoner fra nervesystemet. Dødelig konsentrasjon av CO-Hb er vanligvis antatt å være i området > 40 prosent, mens småbarn, gravide og eldre mennesker har lavere toleranse for karbonmonoksid og kan få livstruende forgiftning ved lavere CO-Hb-verdier. Også andre blodprøver, EKG, eventuelt røntgen og CT kan være til nytte i vurderingen av pasientens tilstand.

Behandling

Karbonmonoksyd fjernes nesten utelukkende ved at CO frigjøres fra bindingen til hemoglobin i lungene - det pustes ut. Dermed kan hemoglobin-molekylet på nytt brukes til å transportere oksygen.

Det viktigste tiltaket ved kullos-forgiftning er straks å fjerne pasienten fra kulloskilden og starte tilførsel av oksygen via ansiktsmaske. En komatøs pasient med alvorlig svekket mental status, bør snarest få satt inn pustetube (intuberes) og mekanisk ventileres med 100 prosent oksygen - det blåses oksygen ned i lungene ved at ambulansepersonell klemmer sammen en ballong regelmessig.

På sykehuset må pasientens tilstand raskt vurderes. Dersom det foreligger en betydelig kullos-forgiftning, kan det være aktuelt å transportere pasienten til et senter hvor det kan tilbys hyperbar oksygenbehandling (i trykkammer). Jo tidligere slik behandling kommer i gang, jo bedre. Mengden kullos i blodet vil da raskere kunne fjernes. Selv om den vitenskapelige dokumentasjonen på nytten av slik behandling er delvis fraværende, så viser praktisk erfaring at det hjelper. Behandlingstid er gjerne 90-120 min. Det kan bli aktuelt å gjenta behandlingen dersom CO-Hb fortsatt er høy.

Prognose

Tilstanden kan være dødelig. Nesten 40 proent av dem som overlever alvorlig kullosforgiftning, får skade på hjertemuskulaturen og dermed risiko for senere hjerteproblemer. Redusert kognitiv funksjon oppstår hos 10-30 prosent etter alvorlig kullosforgiftning.

Forsinket nevropsykiatris syndrom

Hos opptil 40 prosent av pasientene med betydelig kullos-eksponering kan et symptombilde med forsinkede reaksjoner fra nervesystemet oppstå fra 3 til 240 dager etter tilsynelatende tilfriskning. Tilstanden er karakterisert ved reduserte intellektuelle funksjoner (kognitiv funksjon), personlighetsforandringer, bevegelsesforstyrrelser og avgrensede nevrologiske utfall.

Syndromet opptrer vanligvis innen 20 dager etter kullos-forgiftningen, og utfallene kan vedvare i et år eller lengre. Utviklingen av syndromet er ikke nødvendigvis knyttet til høye kullos-verdier i blodet (COHb), selv om de fleste tilfellene i akuttfasen hadde vært bevisstløse.

Vil du vite mer?