Informasjon

Metanolforgiftning

Metanol er kjemisk sett en alkohol, men brukes som et organisk løsningsmiddel. Den berusende effekten er klart dårligere enn for vanlig alkohol. Inntak av metanol kan føre til alvorlige konsekvenser.

Hopp til innhold

Hva er metanol?

Metanol er kjemisk sett en alkohol, tresprit. Det brukes som et organisk løsningsmiddel, og det finnes blant annet i frysevæsker og parfymer. Metanol er et giftstoff, og det kan forårsake alvorlige komplikasjoner og død. Dødelig dose er antatt å være ca. 30-240 ml, eller 1 g/kg kroppsvekt. Selv om det er en alkohol, er den berusende effekten dårligere enn for vanlig alkohol, etanol.

I kroppen brytes metanol ned til stoffet formaldehyd, som deretter omdannes til maursyre, og en antar at dette er det giftige stoffet. Siden både etanol og metanol brytes ned av det samme enzymet (alkoholdehydrogenase, ADH), dvs. de konkurrerer om å "bruke" enzymet, kan dette utnyttes i behandlingen av metanolforgiftning. Metanolinnholdet i blodet kan måles ved blodprøve.

Forgiftninger

Forgiftning av alkoholvarer, som vi opplevde i Norge høsten 2002, forekommer og kan som vi opplevde det, få et stort omfang. Alkoholikere er særlig utsatte. Deres trang til alkohol gjør at de kan finne på å drikke hva det skulle være, bare det smaker alkohol.

Metanol er uten spesiell farge eller lukt, slik at det er ikke mulig å oppdage at en alkoholholdig væske også inneholder metanol.

Barn kan på tilfeldig vis få i seg metanol via væsker som inneholder metanol. 

Skadevirkninger

Den mest kjente skadevirkningen av metanol er at man kan bli blind av å drikke det. Årsaken er skader som oppstår i synsnerven.

Nedbrytingen av metanol medfører at blodet blir surt (metabolsk acidose), noe som har alvorlige følger for hele organismen, og som kan medføre død.

Metanol skader også sentrale områder av hjernen (basalgangliene), noe som kan forårsake et sykdomsbilde (senvirkninger) som minner om Parkinsons sykdom - med skjelvinger, stivhet, mekaniske bevegelser.

Hvordan utvikler forgiftningen seg?

De første symptomene opptrer vanligvis 12-24 timer etter inntak. Jo større inntak, jo tidligere kommer symptomene. Motsatt, dersom den forgiftede har inntatt en blanding av etanol og metanol, kan tiden det tar før symptomene kommer, bli lengre, opptil flere dager.

I starten arter forgiftningssymptomer på metanol seg som en vanlig alkoholpåvirkning, man blir beruset. Hodepine inntrer ofte tidlig, kvalme, oppkast og diffuse magesmerter følger. En upåfallende slørethet (alkoholrus) kan etter hvert gå over i bevisstløshet og koma. Kramper forekommer.

Tidlig i forløpet kan pasienten oppleve litt tåkete syn, som etter hvert forverres slik at man mister synet i deler av synsfeltet, og til at man blir helt blind. Denne blindheten kan drives tilbake ved rask og riktig behandling, men ofte er resultatet likevel at man blir varig blind.

Surheten (acidosen) som utvikler seg i blodet og kroppen, fører blant annet til hurtig pust. Kroppen forsøker på denne måten å kvitte seg med "overskuddssyre". Senere i forløpet kan pustesentret i hjernen bedøves/skades slik at man puster utilstrekkelig og må ha respirator (pustemaskin) for å hjelpe til med pusten. Ved større forgiftninger kan også hjertet fungere dårligere, det utvikler seg hjertesvikt.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere virkningen av metanol mest mulig. Dersom det er gått mindre enn 1 time siden et større inntak, vil man forsøke å gi et brekkmiddel i håp om å få opp metanol fra magesekken. Hvis den forgiftede er bevisstløs, avstår man fra dette. Da vil man heller gjøre mageskylling og opptak av mageinnhold via en plastslange som føres ned i magesekken - slik behandling utføres dersom det er gått mindre enn 1 time siden inntak av væsken.

Tilførsel av alkohol gjør at vanlig alkohol kan "konkurrere" med metanol, slik at skadevirkningene blir mindre. Etanol binder seg lettere til enzymet ADH og medfører derfor at mindre mengder metanol omdannes til de skadelige stoffene. Man tilstreber et promillenivå på ca. 1 promille. Behandlingen varer i inntil 48 timer eller inntil man ikke lenger kan påvise metanol i blodet. Man vil også tilføre (alkaliske) stoffer som reduserer blodets surhet.

Det finnes en motgift til metanol, fomepizol. Den gir sikker dosering, er mer effektiv enn alkohol, gir få bivirkninger, og er førstevalget fremfor etanol i den medikamentelle behandlingen av forgiftningen. Vanligvis kombineres fomepizol-behandling med hemodialyse. Blodet renses da for giftstoffer. Det er samme metode som brukes i behandlingen av pasienter med nyresvikt.

Folinat er et annet legemiddel som øker nedbrytningen av maursyre og dermed kan redusere de skadelige effektene ved metanolforgiftninger. Det anbefales derfor at folinat gis ved metanolforgiftning.

Prognose

Ubehandlet vil metanolforgiftning kunne gi permanente synsskader, kollaps og koma. Skader i basalgangliene kan gi et parkinsonliknende bilde. Dødelig dose er som angitt ca. 1 g/kg kroppsvekt. Nedre dose som kan medføre synsskade, er ukjent. Tidlig og korrekt behandling av metanolforgiftning forebygger senfølger.

Vil du vite mer?