DDT (diklor-difenyl-trikloretan)
DDT er et insektdrepende middel brukt i hele verden fra tiden etter 2. verdenskrig og fram til midlet ble forbudt i vestlige land i 1979. I store deler av Afrika brukes det fortsatt for å kontrollere malaria, mest i form av innendørs spray1. DDT brytes svært langsomt ned i naturen.
DDT kommer inn i kroppen vanligvis via mat, mens hos de som arbeider med DDT, kan stoffet tas opp via hud eller lunger. Nedbrytningsproduktet (metabolitten) av DDE er fettløselig. I dyrestudier er det funnet skader på nervesystemet (hyperaktivitet, skjelving, kramper). Samtidig kan DDT stimulere østrogen-reseptorer, mens androgen-reseptorer hemmes2. Det ser ut til at DDT har effekt på utviklingen av nervesystemet hos foster, delvis ved effekter via hormoner. Påvirkning på fosterstadiet er blant annet vist å gi nedsatt hukommelse.
DDT er ikke sikkert kreftfremkallende hos mennesker1.
Ved svangerskap er det antydet, men ikke vist sikkert, økt forekomst av misdannelser3. Det ser ut til at DDT-eksponering også kan medføre for tidlig fødsel og tidlig bryst-avvenning. Dette kan igjen gi økt dødelighet hos små barn, altså motsatt effekt av malaria forebyggingen.