Informasjon

Syntetisk cannabis - "Spice"

Syntetiske cannabinoider framstod først som et forholdsvis uskyldig rusmiddel. Det har utviklet seg i lunefull retning, og får stadig flere unge liv på samvittigheten.

Syntetisk cannabis er en stor gruppe rusmidler med effekt som likner cannabis. Midlene er generelt mer potente og kan forårsake langt mer alvorlige psykiske og fysiske effekter.

Hva er syntetiske cannabinoider?

"Spice" er ett av flere kallenavn på syntetisk framstillt cannabis (hasj, marihuana). ”Sence”, ”Smoke”, ”ChillX”, ”Yukatan Fire”, ”Skunk”, ”Blaze”, ”Chillem”, ”K2”, ”Aroma” og ”Mary Jane” er andre navn. I pulverform blir stoffene solgt under navn som JWH-018, JWH-122, JWH-073 og AM-2201, AM-634, AM-2233. Disse tilhører gruppen "designer drugs", det er narkotiske stoffer som er kunstig fremstilt for å unngå analyser og lovverk.

Man trodde cannabis ville være et godt utgangspunkt for å finne medikamenter med smertelindrende eller andre gunstige helseeffekter. Ugunstige ruseffekter av cannabis overskygger de gunstige effektene, og legemiddelprodusentene har ikke klart å skille disse effektene fra hverandre. Det er særlig tetrahydrocannabinol (THC) som forårsaker ruseffekten fra cannabis. I over førti år har man forsøkt å utvikle medikamenter fra cannabis uten THC og ruseffekt, men med begrensede resultater. Det som dessverre skjedde var at disse stoffene kom i gale hender. De ble tatt i bruk i såkalte "legal highs" - rusblandinger med nye stoffer som ikke kunne detekteres på vanlig måte.

Lovgivning i de fleste land baserer seg på lister over narkotiske stoffer hvor (som regel) THC inngår. Syntetiske cannabinoider inneholder ikke THC, og unngikk i starten på denne måten både lovverk og analyser. Etterhvert som myndighetene ble oppmerksomme på syntetiske cannabinoider ble disse oppført på listen over ulovlige substanser. Resultatet av dette er at det stadig utvikles nye syntetiske cannabinoider. Ved testing av blod eller urinprøve for inntak av cannabis, er det THC man ser etter. Etterhvert har vi fått tester som også kan bekrefte/avkrefte inntak av de mest kjente variantene av syntetiske cannabinoider. 

Økende problem

Skadeomfanget av syntetiske cannabinoider er økt i forhold til de første variantene (kom trolig kom på markedene i 2004). Det første beslaget av syntetiske cannabinoider i Norge var i 2008. Etterhvert har det kommet flere rapporter om alvorlige forgiftninger og dødsfall. Dette skyldes nok tildels økende bruk, men også at produsentene tar i bruk stoffer med stadig større skadepotensial. I 2014 ble minst 15 dødsfall blant unge i Sverige mistenkt å være forbundet med syntetiske cannabinoider.

Problemet har vært større i Sverige enn i Norge, og den viktigste grunnen til det er lovverket. I Norge sier man at alle stoffer som utøver en cannabinoid-lignende effekt er ulovlig. I Sverige (som i det meste av verden) går man ut fra en liste over narkotiske stoffer som er ulovlig å omsette utenfor apotek. I 2012 var det registrert 240 ulike syntetiske cannabinoider, og det synes stadig å komme til nye.

Anvendelse

Ettersom bruken av syntetiske cannabinoider er et forholdsvis nytt fenomen, har vi få studier av hvor utbredt bruken er. Stoffer som selges lovlig kan fort bli oppfattet som ganske ufarlige. En undersøkelse fra USA viste at elleve prosent i avgangsklassen på videregående (high school - alderen sytten til atten år) hadde forsøkt syntetiske cannabinoider.

Syntetiske cannabinoider kan inntas på ulike måter for å oppnå rus, men det vanligste er en urteblanding som røykes. Syntetiske cannabinoider er ikke en naturlig del av urteblandingen, men sprayes på. Siden syntetiske cannabinoider fremstilles som pulver må de derfor løses opp i væske. For å få dette til brukes ofte aceton, aceton er skadelig og kan blant annet gi nyreskader.

Symptomer og tegn

Vanlig cannabis gir en ruseffekt som lett kan påvirke valg og handlinger slik at risikoen for ulykker og skader øker dramatisk, men selve stoffet gir liten grad av forgiftning eller fysisk skade. Slik er det ofte ikke med syntetiske cannabinoider. De kan gi en rus tilsvarende et svært stort inntak av cannabis.

Rusen fra cannabis beskrives som å være "høy" - en følelse av økt energi og fokus. Økt appetitt og ukontrollert latter er vanlig. Cannabis kan også gjøre brukeren trøtt, svimete og sløv, gi problem med hukommelse og forårsake hallusinasjoner. Nervøsitet, angst, paranoia og agitasjon, kvalme og oppkast er andre symptom som knyttes til cannabis. Død som følge av hjerteinfarkt har forekommet i forbindelse med inntak av den syntetiske varianten.

Behanding

Pasienter som utvikler så sterke symptom av syntetiske cannabinoider at de trenger hjelp, skal observeres av kvalifisert personell inntil de er fri fra alle symptomer. Analyser kan brukes for å bekrefte/avkrefte inntak av de mest kjente variantene, men slike analyser er sjelden raskt tilgjengelig. Heldigvis er behandlingen ved forgiftning lite avhengig av slike tester. Ved behov for rådgivning bør man ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00).

Forløp og prognose

Innholdet i de ulike variantene av syntetiske cannabinoider er dårlig kartlagt, og stadig skiftende. Det gjør det vanskelig å vite mye om et typisk forløp og følgeskader.

Forgiftningssymptomer varer som oftest i mindre enn åtte timer, men symptomer i over ett døgn er beskrevet. Høyt blodtrykk og høy puls kan gi en så stor belastning på hjertet at det medfører brystsmerter, hjerteinfarkt og død. Akutt nyreskade og alvorlige forstyrrelser i saltbalansen er andre mulige livstruende effekter av syntetiske cannabinoider. Risiko for alvorlige ulykker er kraftig økt under rus.

I likhet med mange andre rusmidler gir syntetiske cannabinoider avhengighet med utvikling av toleranse (trenger stadig større doser for å få samme effekt) og abstinenssymptomer ved avsluttet bruk. Abstinenssymptomer kan være søvnforstyrrelser, angst, kvalme, frostanfall og kramper. Utvikling av toleranse og abstinenser er større ved syntetiske cannabinoider enn det man ser ved tradisjonell cannabis.

Registrerte langtidsvirkninger av syntetiske cannabinoider er nyresvikt, lungesykdom og psykiske plager. Effekter som hukommelse- og læringsproblemer, humørsvingninger, dårlig søvnkvalitet og dårlig aggresjonskontroll forbindes også med denne rusmiddelgruppen.