Informasjon

Hjernerystelse

En 64 år gammel kvinne gled på glattisen, falt forover og slo pannen i bakken. Hun hadde et kortvarig krampeanfall umiddelbart etter fallet ...

Hopp til innhold

En 64 år gammel kvinne gled på glattisen, falt forover og slo pannen i bakken. Hun hadde et kortvarig krampeanfall umiddelbart etter fallet, var ikke kontaktbar i mindre enn 1 minutt og våknet med en kraftig hodepine i hele hodet og kvalme, men hun kastet ikke opp. Foruten å være perpleks over det som hadde skjedd, kunne hun ikke huske noe fra de siste timene. Hun var våken og orientert, og ved legeundersøkelse var det ikke tegn til skader på nervesystemet. Hun var øm og hadde fått en bloduttredelse i pannen. Hvordan vil dette gå, og hvordan bør tilstanden behandles?

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse er betegnelsen på det umiddelbare og forbigående bevissthetstapet som ofte er ledsaget av en kort periode med hukommelsestap (amnesi) som kan inntre etter et slag mot hodet1. Det er en svært vanlig hendelse, en antar det skjer 50 av 100.000 personer per år. Betydningen av en "smell" mot hodet der du ser stjerner og føler deg litt ør de første sekundene, men uten at du besvimer, er usikker, men oppfattes som den mildeste form for hjernerystelse. Små barn har den høyeste forekomsten av hjernerystelse. Sports- og sykkelulykker er skyld i de fleste tilfellene blant barn i alderen 5 til 14 år, mens fall og kjøreulykker er de vanligste årsakene til hjernerystelse hos voksne.

Det er mye uklarhet både blant leger og folk flest når det gjelder hjernerystelse og symptomene som oppstår etter skaden. Varigheten av hukommelsestapet samsvarer ganske bra med varigheten av bevissthetstapet og alvorlighetsgraden av hodeskaden. Det er både hukommelsestap for det som skjedde etter skaden (antegrad amnesi), det vil si manglende evne til å huske ny informasjon, og hukommelsestap for det som skjedde like før skaden (retrograd amnesi), eller i sjeldne tilfeller kan hukommelsestapet strekke seg flere dager eller mer bakover i tid. I unntakstilfeller kan et mindre slag mot hodet forårsake hukommelsesforstyrrelser som varer i flere timer etter skaden. Perioden med hukommelsestap for det som skjedde etter skaden er gjennomgående kortere enn perioden med hukommelsestap for det som skjedde før skaden. Begge typer hukommelsestap bedrer seg i løpet av noen timer eller enda kortere tid. Hjernerystelse gir ikke tap av autobiografisk informasjon, som ens navn eller fødselsdato - denne typen hukommelsestap er tegn på hysteri eller simulering. Personer med hukommelsestap på grunn av hjernerystelse taler ikke i ørska (konfabulerer ikke). De er i en forbigående tilstand av hukommelsestap for alt (global amnesi).

Et kortvarig krampeanfall kan inntre umiddelbart etter en ellers upåfallende hjernerystelse, noe som ofte fører til en feilaktig oppfatning om at dette dreier seg om epilepsi. Mekanismen er ukjent, men et kortvarig krampeanfall er verken et forvarsel om epilepsi eller en tilstand som krever behandling med epilepsidempende medisin. Et alvorlig tilfelle av hjernerystelse kan etterfølges av en forvirringstilstand eller en søvnperiode.

Det kortvarige bevissthetstapet som er typisk for hjernerystelse, synes å oppstå som et resultat av rotasjonskrefter som påvirker de midtre delene av hjernen som styrer vår våkenhetstilstand. Andre mekanismer som krampeanfall og rask stigning i trykket inne i hjernen, har blitt foreslått som forklaring, men det er få forskningsdata som støtter dette. Årsaken til det ledsagende hukommelsestapet er imidlertid ikke kjent.