Informasjon

Hjernerystelse

En 64 år gammel kvinne gled på glattisen, falt forover og slo pannen i bakken. Hun hadde et kortvarig krampeanfall umiddelbart etter fallet .

En 64 år gammel kvinne gled på glattisen, falt forover og slo pannen i bakken. Hun hadde et kortvarig krampeanfall umiddelbart etter fallet, var ikke kontaktbar i mindre enn 1 minutt og våknet med en kraftig hodepine i hele hodet og kvalme, men hun kastet ikke opp. Foruten å være perpleks over det som hadde skjedd, kunne hun ikke huske noe fra de siste timene. Hun var våken og orientert, og ved legeundersøkelse var det ikke tegn til skader på nervesystemet. Hun var øm og hadde fått en bloduttredelse i pannen. Hvordan vil dette gå, og hvordan bør tilstanden behandles?

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse er betegnelsen på det umiddelbare og forbigående bevissthetstapet som ofte er ledsaget av en kort periode med hukommelsestap (amnesi) som kan inntre etter et slag mot hodet1. Det er en svært vanlig hendelse, en antar det skjer 50 av 100.000 personer per år. Betydningen av en "smell" mot hodet der du ser stjerner og føler deg litt ør de første sekundene, men uten at du besvimer, er usikker, men oppfattes som den mildeste form for hjernerystelse. Små barn har den høyeste forekomsten av hjernerystelse. Sports- og sykkelulykker er skyld i de fleste tilfellene blant barn i alderen 5 til 14 år, mens fall og kjøreulykker er de vanligste årsakene til hjernerystelse hos voksne.

Det er mye uklarhet både blant leger og folk flest når det gjelder hjernerystelse og symptomene som oppstår etter skaden. Varigheten av hukommelsestapet samsvarer ganske bra med varigheten av bevissthetstapet og alvorlighetsgraden av hodeskaden. Det er både hukommelsestap for det som skjedde etter skaden (antegrad amnesi), det vil si manglende evne til å huske ny informasjon, og hukommelsestap for det som skjedde like før skaden (retrograd amnesi), eller i sjeldne tilfeller kan hukommelsestapet strekke seg flere dager eller mer bakover i tid. I unntakstilfeller kan et mindre slag mot hodet forårsake hukommelsesforstyrrelser som varer i flere timer etter skaden. Perioden med hukommelsestap for det som skjedde etter skaden er gjennomgående kortere enn perioden med hukommelsestap for det som skjedde før skaden. Begge typer hukommelsestap bedrer seg i løpet av noen timer eller enda kortere tid. Hjernerystelse gir ikke tap av autobiografisk informasjon, som ens navn eller fødselsdato - denne typen hukommelsestap er tegn på hysteri eller simulering. Personer med hukommelsestap på grunn av hjernerystelse taler ikke i ørska (konfabulerer ikke). De er i en forbigående tilstand av hukommelsestap for alt (global amnesi).

Et kortvarig krampeanfall kan inntre umiddelbart etter en ellers upåfallende hjernerystelse, noe som ofte fører til en feilaktig oppfatning om at dette dreier seg om epilepsi. Mekanismen er ukjent, men et kortvarig krampeanfall er verken et forvarsel om epilepsi eller en tilstand som krever behandling med epilepsidempende medisin. Et alvorlig tilfelle av hjernerystelse kan etterfølges av en forvirringstilstand eller en søvnperiode.

Det kortvarige bevissthetstapet som er typisk for hjernerystelse, synes å oppstå som et resultat av rotasjonskrefter som påvirker de midtre delene av hjernen som styrer vår våkenhetstilstand. Andre mekanismer som krampeanfall og rask stigning i trykket inne i hjernen, har blitt foreslått som forklaring, men det er få forskningsdata som støtter dette. Årsaken til det ledsagende hukommelsestapet er imidlertid ikke kjent.

Førstehjelp

De som kommer til en person som er bevisstløs etter en hodeskade, bør først og fremst ha oppmerksomheten rettet mot å sikre frie luftveier, samt tenke muligheten av en nakkeskade og unngå bevegelser i nakken. Dersom den skadete klager over nakkesmerter, bør man sørge for immobilisering av nakken. En person som har hatt en kraftig hjernerystelse, bør i de fleste tilfeller til legevakt/sykehus for nærmere vurdering. CT av hodet vil være den mest aktuelle undersøkelsen.

Observasjon etter hjernerystelse

Varigheten av etterfølgende observasjon, og om den eventuelt kan skje hjemme, avhenger delvis av hvor lenge vedkommende var bevisstløs og varigheten av hukommelsestapet, samt eventuelle andre skader. Personer uten tegn til skader på nervesystemet (nevrologiske skader) observeres mange steder i ca. 2 timer og kan så utskrives dersom en ansvarsperson kan observere vedkommende videre.

 Aktuelle undersøkelser på sykehuset er CT av hjernen og/eller måling av proteinet S100B som frigjøres fra sentralnervesystemet til blodet. Et lavt serumnivå av S100B har vist en svært god evne til å utelukke hjerneskade og behov for nevrokirurgisk operasjon hos pasienter med lette hodeskader.

Les mer om råd etter hjernerystelse.

Ettervirkninger

Hodepine og irritabilitet er vanlig en dag eller noe lengre etter hjernerystelse, særlig hos barn. Om det er nødvendig å vekke den skadete om natta for å bekrefte at han eller hun lar seg vekke, er ikke endelig klargjort. Hvis dette anses som viktig, vil det være fornuftig å observere den skadete i sykehus.

Det anbefales at personer som har hatt hjernerystelse, ikke bør gjenoppta normale aktiviteter før de er kvitt hodepinen og svimmelheten. Men det finnes ingen forskning som forteller at tidligere aktivitet kan være skadelig.

Ny trøtthet, lammelser, talevansker en tid etter en hjernerystelse gir grunn til bekymring. Det kan være tegn på en form for hjerneblødning fra og mellom hjernehinnene (subduralt hematom, epiduralt hematom). Slike signaler tilsier rask kontakt med lege og CT-undersøkelse av hjernen.

Ustabilt nervesystem etter hjernerystelse

Noen opplever etter å ha hatt en hjernerystelse hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsvansker i dager og uker etter skaden (postconcussion syndrome). Det er uklart hvor hyppig dette er, men ulike studier tyder på at det ikke er uvanlig. Når slike plager har vedvart i noen uker, er sannsynligheten høy for at symptomene vil vedvare i måneder og vise seg vanskelig å behandle, selv om de etter hvert blir mindre fremtredende. Opptil en tredjedel av dem med vedvarende plager, vil oppleve angst og depresjon.

Den viktigste behandlingen er vissheten om at de aller fleste blir helt bra. Bruk av milde smertestillende middel (eks. paracetamol), unngåelse av sterke (narkotiske) smertestillende, eventuelt bruk at antidepressive midler. Det er imidlertid ikke gjort noen systematisk forskning på effekten av slik behandling.

Hjernerystelse blant idrettsutøvere

Det finnes få studier som kan gi klare anbefalinger om når en idrettsutøver kan gjenoppta idrettsaktiviteten etter en hjernerystelse. Som regel velger man å være forsiktig av frykt for at vedkommende skal få en ny hjernerystelse med alvorlige følger. Men basert på forskning er det ingen holdepunkter for at slik bekymring er berettiget.

Ekspertene diskuterer om "mikrotraumer" eller små hodeskader som ikke gir hjernerystelse, kan påvirke hjernen og intellektuelle funksjoner. Eksempler på slike skader skulle være det å heade en ball. Det har vist seg vanskelig å klargjøre om det er noen risiko i det hele tatt for slike skader.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Ropper AH, Gorson KC. Concussion. N Engl J Med 2007; 356: 166-72. PubMed