Informasjon

Diabetisk ketoacidose

Diabetisk ketoacidose er en tilstand som kan oppstå hvis blodsukkeret ditt blir altfor høyt på grunn av insulinmangel, og kan stå bak situasjonen der man innser at pasienten (som regel et barn) har diabetes.

Temaside om Korona

Hva er diabetisk ketoacidose?

Hvis blodsukkeret ditt blir altfor høyt på grunn av insulinmangel, skjer det store endringer i kroppens forbrenning, blant annet vil økt og ufullstendig forbrenning av fettvev medføre opphopning av sure stoffer - syre og ketoner. Hvis tilstanden ikke behandles, kan den føre til koma og endog død.

Tilstanden rammer først og fremst personer med type 1-diabetes. Bare helt unntaksvis kan tilstanden oppstå hos pasienter med type 2-diabetes.

Hvor høyt må blodsukkeret bli for at det skal oppstå ketoacidose? Det er det ikke mulig å gi noe entydig svar på. Tilstanden kan oppstå nokså akutt ved svært høye blodsukkerverdier, f.eks. høyere enn 30 mmol/L. Men ketoacidose kan også oppstå ved moderat forhøyede blodsukkerverdier fra omkring 14 mmol/L og høyere dersom det moderat forhøyede blodsukkeret har vedvart over lengre tid.

Som følge av bedre oppfølging og kontroll av diabetessykdommen er dette blitt en mindre vanlig diagnose, men tilstanden er likevel ikke uvanlig hos barn. Hos én av tre med diabetes var det en diabetisk ketoacidose som innledet diagnosen.

Årsak

Kroppens celler henter energi fra sukker (glukose) som flyter med blodet. For at kroppens celler skal kunne nyttiggjøre seg blodsukkeret, må sukkeret fraktes fra blodet og inn i cellene. Det er insulin som har denne oppgaven.

Diabetisk ketoacidose oppstår når kroppen mangler hormonet insulin. Dermed stiger blodsukkeret, men samtidig mister kroppen evnen til å nyttiggjøre seg energien i sukkeret. Sukkeret kommer ikke inn i cellene. For å skaffe energikalorier, må kroppen begynne å forbrenne fett. Dette medfører en opphopning av syre i kroppen (blodet blir surt, pH synker). Et høyt blodsukkernivå medfører at vevsvæske trekkes inn i blodet, det fører i sin tur til betydelig økning i urinproduksjonen, noe som fører til tap av væske fra kroppen (dehydrering). Sukker i urinen bidrar også til at væske trekkes ut av kroppen (osmotisk diurese).

Symptomer og tegn

Uttalt tørste og hyppig vannlatning samt trøtthetsfølelse hos en person med type 1-diabetes kan være tegn på at man er i ferd med å utvikle en diabetisk ketoacidose. Det er særlig barn med type I diabetes som utvikler diabetisk ketoacidose, men også de med type II diabetes eller svangerskapsdiabetes kan teoretisk utvikle tilstanden. Gravide med diabetes bør teste for ketoner dersom blodsukkeret er høyere enn 11.1 mmol/L. Funn av ketoner eller vedvarende høye blodsukkermålinger tilsier at gravide uansett bør kontakte lege.

Etterhvert vil en diabetisk ketoacidose medføre dehydrering (væskemangel i kroppen). Dette fører med seg symptomer som svimmelhet, åndenød/forandret pustemønster, en fruktaktig ånde (acetonlukt), og kanskje tørre og sprukne lepper/tunge.

Utløsende faktorer

Den vanligste forklaringen på at ketoacidose oppstår, er at du av en eller annen grunn kutter ut å ta insulindosene.

Infeksjon er en annen vanlig årsak til utvikling av ketoacidose. Om du har hatt feber i noen dager eller diaré/oppkast i mer enn 6 timer, risikerer du å utvikle tilstanden. Infeksjoner øker kroppens behov for insulin. Hvis du ikke øker insulindosen, kan ketoacidose oppstå.

Behandling

Diabetisk ketoacidose er en potensielt livstruende tilstand, og den krever umiddelbar behandling. Det foreligger alltid en betydelig dehydrering (væsketap), så væsketilførsel startes straks. Etter hvert tilføres insulin for å få ned blodsukkeret. Mange har også tapt kalium og trenger tilførsel av kalium. Det kan foreligge en betydelig acidose (surt blod) og noen ganger gis bikarbonat.

Under behandlingen overvåkes pasienten nøye, også med blodprøver. Det vil kontinuerlig være behov for å justere behandlingen alt etter hvordan tilstanden utvikler seg. Dersom det er små tegn til bedring, må behandlingen intensiveres. Dersom blodsukkeret synker raskt, må intensiteten i behandlingen dempes. Altfor rask korrigering av tilstanden øker risikoen for en alvorlig komplikasjon fra hjernen, såkalt hjerneødem. Hjernen sveller da opp, noe som er livstruende.

Forebygging

Sammen med legen din må du ha en plan for hvordan du skal håndtere en økning i blodsukkeret ditt. Hvor mye skal du øke insulindosen? Oppstår en slik situasjon, og du er usikker på hvordan du skal takle den, må du snarest ringe legen din for å få vite hvordan du skal forholde deg.

Du må være særlig oppmerksom på blodsukkeret ditt dersom du er syk av annen grunn. Da må du måle blodsukkeret hyppigere enn vanlig, minst hver fjerde time (og enda hyppigere dersom blodsukkeret endrer seg mye).

Særlig hvis du bor alene, er det viktig at du er nøye med dette for å forhindre utvikling av diabetisk ketoacidose. Ofte kan en slik episode starte med en vanlig magetarm-infeksjon som i seg selv gir høyere blodsukker. Fordi du ikke spiser, er det lett for å tro at du bør redusere insulindosen og la være å øke dosen. Symptomene på ketoacidosen blir da etter hvert til forveksling lik den opprinnelige mageinfeksjonen, og det hele kan utvikle seg slik at du må innlegges sykehus for behandling.

Hva bør du gjøre?

  • Sjekk blodsukkeret ditt minst hver 3.-4. time dersom du er syk. Sjekk blodsukkeret ditt hver time eller annenhver time hvis du har høye blodsukkerverdier. Spør legen din om hva du bør oppfatte som høyt blodsukker. De fleste pasienter bør kontrollere blodsukkeret oftere når det er over 14 (mmol/L). Test også minst hver 4. time om natta.
  • Test urinen din på ketoner hver 4. time hvis blodsukkeret er over 14.
  • Hvis du ikke spiser fordi du er syk, må du IKKE stoppe tilførselen av insulin. Kroppen din trenger insulin selv om du ikke spiser. Kontakt legen din hvis du ikke vet hvordan du endrer insulindosen.
  • Hvis blodsukkeret ditt er høyt, ta ekstra insulin for å få kontroll over det. Ta kontakt med legen hvis ekstradosen ikke får blodsukkeret ned.
  • Drikk mye sukkerfri, koffeinfri væske. Ta noen slurker væske med få minutters mellomrom dersom du er kvalm.
  • Hvis blodsukkeret ditt er høyere enn 14, bør du ikke spise eller drikke mat som inneholder mye karbohydrater.
  • Hvis du har et blodsukker høyere enn 15-16, bør du avstå fra trening

Når bør du kontakte lege?

  • Når du kaster opp flere ganger
  • Ved magesmerter
  • Ved diaré mer enn fire ganger i løpet av seks timer
  • Dersom du måler to blodsukker-verdier som er høyere enn 18
  • Dersom du har en blodsukker-verdi som er lavere enn 4, som du ikke klarer å regulere selv, eller du har symptomer på lavt blodsukker
  • Ved pustevansker
  • Ved påvisning av moderate eller store mengder ketoner når du tester urinen med stix

Hvis du har tegn på infeksjon, som feber, hoste, sår hals eller smerter ved vannlating, bør du ta kontakt med legen for å få vurdert om du trenger annen behandling.

Hvis du bruker insulinpumpe, bør du forsikre deg om at du har både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin og nåler, i tilfelle pumpen ikke virker som normalt. Hvis du mistenker at insulinpumpen ikke virker som den skal, bør du bruke sprøyter inntil du har fått pumpen kontrollert. Du bør ha et akuttnummer som du kan ringe, hvis du får problemer med pumpen.

Vil du vite mer?