Informasjon

Diabetisk ketoacidose

Diabetisk ketoacidose er en alvorlig og livstruende tilstand hvor insulinmangel fører til manglende opptak av glukose i kroppens celler, noe som fører til økt dannelse av ketoner (syrer) og lav pH i blodet.

Hva er diabetisk ketoacidose?

Diabetisk ketoacidose er en tilstand hvor insulinmangel fører til nedsatt opptak av glukose i kroppens celler. Dette fører til endret energiomsetning i cellene med forbrenning av fettsyrer og dannelse av ketoner. Økt mengde ketoner fører til lav pH (acidose) - derav navnet ketoacidose.

Diabetisk ketoacidose er altså karakterisert av forhøyet glukose i blod, økt mengde ketoner i blod og urin, og acidose (lav pH i blod). Men det er viktig å merke at diabetisk ketoacidose også kan utvikles ved lavere eller normale glukoseverdier, for eksempel ved tarminfeksjoner, oppkast, eller febersykdommer, spesielt hos pasienter med diabetes type 1. Dette er sjelden hos pasienter med diabetes type 2. 

Årsak

Kroppens celler henter energi fra sukker (glukose) i blodet. For at kroppens celler skal kunne nyttiggjøre seg blodsukkeret, må sukkeret fraktes fra blodet og inn i cellene. Det er insulin som har denne oppgaven.

Diabetisk ketoacidose oppstår når kroppen mangler hormonet insulin. Sukkeret kommer ikke inn i cellene. For å skaffe energi, må kroppen begynne å forbrenne fett. Dette medfører en opphopning av syre i kroppen (blodet blir surt, pH synker). I de fleste tilfeller er også blod-glukose forhøyet. Dette medfører at vevsvæske trekkes inn i blodet, det fører i sin tur til betydelig økning i urinproduksjonen, noe som fører til tap av væske fra kroppen (dehydrering). Sukker i urinen bidrar også til at væske trekkes ut av kroppen (osmotisk diurese).

Symptomer og tegn

Uttalt tørste og hyppig vannlatning, tretthet/slapphet, kvalme og brekninger, magesmerter, vekttap, dype åndedrag/sukking, økt matlyst, og synsforstyrrelser er alle vanlige symptomer på ketoacidose.

Etterhvert vil en diabetisk ketoacidose medføre dehydrering (væskemangel i kroppen) og økt syremengde i blod. Dette fører med seg symptomer som svimmelhet, åndenød/forandret pustemønster, en fruktaktig ånde (acetonlukt).

Det er særlig barn med type 1-diabetes som utvikler diabetisk ketoacidose, men også de med type-2 diabetes eller svangerskapsdiabetes kan teoretisk utvikle tilstanden.

Gravide med diabetes bør teste for ketoner dersom blodsukkeret er forhøyet. Funn av ketoner eller vedvarende høye blodsukkermålinger tilsier at gravide uansett bør kontakte lege.

Utløsende faktorer

Forklaringen på at ketoacidose oppstår, er en absolutt eller relativ mangel på insulin. Dette kan skyldes at kroppen ikke tar til seg insulinet som det skal, eller ved økning av insulinbehovet i forbindelse med annen sykdom. 

Infeksjoner er en vanlig årsak til utvikling av ketoacidose. Om du har hatt feber i noen dager, eller vedvarende diaré/oppkast, er det økt risiko for å utvikle ketoacidose. I slike situasjoner er det viktig å øke insulindosen, og ha lav terskel for å søke hjelp dersom det utvikles symptomer på ketoacidose. 

Behandling

Diabetisk ketoacidose er en potensielt livstruende tilstand, og den krever umiddelbar behandling. Det foreligger alltid en betydelig dehydrering (væsketap), så væsketilførsel startes straks. Etter hvert tilføres insulin for å få glukose inn i cellene. Mange trenger også tilførsel av kalium. Det kan foreligge en betydelig acidose (surt blod) og noen ganger gis bikarbonat for å nøytralisere syreoverskuddet.

Under behandlingen overvåkes pasienten nøye. Det vil kontinuerlig være behov for å justere behandlingen alt etter hvordan tilstanden utvikler seg. 

Forebygging

Sammen med legen din må du ha en plan for hvordan du skal håndtere en situasjon hvor det er risiko for ketoacidose-utvikling. Hvor mye skal du øke insulindosen ved sykdom eller stressreaksjoner, eller ved uventet økning av glukosenivået. Oppstår en situasjon hvor du har mistanke om ketoacidoseutvikling, bør du snarest kontakte lege eller legevakt. 

Vær særlig oppmerksom på blodglukosen dersom du er syk av annen grunn. Da må du måle glukose hyppigere enn vanlig, og søke hjelp tidlig dersom du får symptomer. 

Utvikling av ketoacidose kan starte med en vanlig magetarm-infeksjon,  som i seg selv utløser stressresponser i kroppen, og gir økning av blodsukker. Fordi du ikke spiser, er det lett å tro at du bør redusere insulindosen, selv om behovet er økt. Insulinmangel kan da føre til ketoacidose med magesmerter og brekninger, som er til forveksling kan likne den opprinnelige mageinfeksjonen. Dette kan føre til forsinket diagnosen og en akutt situasjon med behov for innleggelse i sykehus. 

Hva bør du gjøre?

  • Sjekk blodsukkeret ditt minst hver 3.-4. time dersom du er syk. Sjekk blodsukkeret ditt hver time eller annenhver time hvis du har høye blodsukkerverdier. Spør legen din om hva du bør oppfatte som høyt blodsukker. De fleste pasienter bør kontrollere blodsukkeret oftere når det er over 14 (mmol/L). Test også minst hver 4. time om natta.
  • Test urinen din på ketoner hver 4. time hvis blodsukkeret er høyt, eller dersom du føler deg syk. 
  • Hvis du ikke spiser fordi du er syk, må du IKKE stoppe tilførselen av insulin. Kroppen din trenger insulin selv om du ikke spiser. Kontakt legen din hvis du ikke vet hvordan du endrer insulindosen.
  • Hvis blodsukkeret ditt er høyt, ta ekstra insulin for å få kontroll over det. Ta kontakt med legen hvis ekstradosen ikke får blodsukkeret ned.
  • Drikk mye sukkerfri, koffeinfri væske. Ta noen slurker væske med få minutters mellomrom dersom du er kvalm.
  • Hvis blodsukkeret ditt er høyere enn 14, bør du ikke spise eller drikke mat som inneholder mye karbohydrater.
  • Hvis du har et blodsukker høyere enn 15-16, bør du avstå fra trening

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du mistenker utvikling av ketoacidose
  • Når du kaster opp gjentatte ganger
  • Ved uvelhet og magesmerter
  • Ved diaré, gjentatte tømninger av løse avføringer
  • Dersom du måler to blodsukker-verdier som er høyere enn 18
  • Ved pustevansker
  • Ved påvisning av moderate eller store mengder ketoner når du tester urinen med stix

Lege eller annen hjelp må også kontaktes dersom du måler blodsukker-verdi som er lavere enn 4, som du ikke klarer å regulere selv, eller du har symptomer på lavt blodsukker

Hvis du har tegn på infeksjon, som feber, hoste, sår hals eller smerter ved vannlating, bør du ta kontakt med legen for å få vurdert om du trenger annen behandling.

Hvis du bruker insulinpumpe, bør du forsikre deg om at du har både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin og nåler, i tilfelle pumpen ikke virker som normalt. Hvis du mistenker at insulinpumpen ikke virker som den skal, bør du bruke sprøyter inntil du har fått pumpen kontrollert. Du bør ha et akuttnummer som du kan ringe, hvis du får problemer med pumpen.

Vil du vite mer?