Informasjon

"Er den en lege ombord"? Akuttmedisinske hendelser ombord i fly

De mest aktuelle diagnosene

Besvimelse er den vanligste tilstanden (37 prosent) som utløser en akuttmedisinsk situasjon. Dehydrering kan være medvirkende årsak, det samme gjelder nedsatt oksygeninnhold i kabinluften. Endret spisemønster og slitenhet som følge av forsinkelser, kan også bidra. Pasienten ser umiddelbart syk ut, har endret bevissthet, kan være blek og klam, men oftest normaliserer tilstanden seg over 15 til 30 minutter. Det er sjelden nødvendig å anbefale nødlanding.

Brystsmerter utgjør 8 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i rutegående fly. Årsaken kan være hjerteinfarkt, lungesykdom eller annen alvorlig medisinsk tilstand. Typiske symptomer ved akutt hjerteatakk er brystsmerter, tungpusthet, kvalme, brekninger, kaldsvetting. Vedvarende smerter, unormale vitale tegn, eller fortsatt pustebesvær, kan rådet være snarlig landing.

Tungpusthet forekommer i ca. 12 prosent av alle akuttmedisinske hendelser. Mulige årsaker er redusert oksygeninnhold i kabinluften som kan øke risikoen for forverrelse av underliggende lungesykdom, f.eks. KOLS.

Hjerneslag utgjør 2 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i fly. Akutt hjerneslag kan vise seg på ulike måter:
Typiske symptomer er utfall i minst en av funksjonene: PRATE (ordleting, utydelig tale), SMILE (skjevhet i ansikt), LØFTE (svekket kraft i en arm). Ved mistanke om akutt hjerneslag anbefales det som regel snarlig landing.

Bevisstthetsforstyrrelse kan ha utallige årsaker og utgjør en stor andel av akuttmedisinske hendelser ombord i fly. Hyppige forklaringen kan være stoffskifteforstyrrelser (eks. lavt blodsukker), infeksjon, sirkulasjonsforstyrrelse, høyt alkoholinntak, skade, nedsatt oksygentilførsel. En flyreise kan forverre en underliggende nevrologisk tilstand, f.eks. epilepsi. Anbefaling om nødlanding må vurderes.

Krampeanfall kan forekomme hos en pasient med epilepsi. Etter et slikt anfall kan det gå 15 til 30 minutter før pasienten er helt bevisst igjen. Et enkeltstående krampeanfall der pasienten tilfriskner, er vanligvis ikke grunn til å fremskynde landing. Flere eller vedvarende kramper der pasienten ikke kommer til bevissthet etter anfallet, bør føre til vurdering om snarlig landing.

Skade kan oppstå under flyvninger og er ganske vanlig. En årsak kan være fall i forbindelse med plutselig turbulens eller at noen faller ned fra hattehyllen og treffer en passasjer. De fleste skader ombord i passasjerfly er mindre og lar seg behandle med nødhjelpsutstyret som er ombord.

Akutt psykiatriske symptomer utgjør 3,5 prosent av akuttmedisinske hendelser. Utløsende stressfaktorer kan være langvarig innsjekking, tidkrevende sikkerhetskontroll, forsinket fly, trange kabiner, alkoholinntak. Symptomene kan spenne fra enkle angstanfall til akutte psykoser. Akutt agiterte passasjerer utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko ombord i et fly. De kan forårsake forstyrrelser og opptre truende overfor andre passasjerer. Angst kan også fremkalle fysiske symptomer som brystsmerter og pusteproblemer.

Allergiske reaksjoner er sjelden alvorlige. Matallergi er den vanligste utløsende årsaken, særlig reaksjon på peanøtter og trenøtter.

Svangerskapskomplikasjoner. Vanligvis anbefales det ikke å fly etter 36 ukers graviditet ved ett foster eller etter 32 uker ved tvillinger. Vaginalblødning eller magesmerter før 20 uker krever vanligvis ikke spesielle tiltak eller nødlanding, kun at bakkepersonale er forberedt ved ankomst destinasjonsmålet. Svangerskapskomplikasjoner etter 20 ukers graviditet eller start av fødsel bør føre til umiddelbar konsultasjon med det medisinske bakkemannskapet og eventuelt nødlanding. 

Hjertestans skjer i 0,3 prosent av alle akuttmedisinske hendelser ombord i fly, men tilstanden er ansvarlig for 86 prosent av alle dødsfall. Hjertelungeredning utføres etter standard rutiner, 30:2. Hjertestarter bør brukes så snart som mulig.

Forrige side Neste side